Vivi's Julekalender: I dag er det julaften - God Jul!

Sankt Nikolas på besøk
Clement C. Moore

Det var kvelden før juledag, og i vårt hus

var det intet som rørte seg, ikke en mus,

men ved vår kamin der hang strømpene tomme

i håp om at Sankt Nikolas ville komme.

Og barna lå hver og en trygt i sin seng

med drømmer om svisker og godter i fleng.

For mamma og meg var det også på tide -

ja, mamma hun slumret alt søtt ved min side.

Da kom det fra hagen slik knirking og ståk.

Jeg spratt opp av senga, hva var det for bråk?

Ok bort til et vindu jeg føk som et lyn,

fikk lemmene fra, og da så jeg et syn:

På nyfallen snø skinte månen så klart

at alt som i dagslys ble grant åpenbart.

Hva så jeg med undring i skyggen av greiner?

Så liten en slede med åtte små reiner.

En underlig kjørekar, liten og kvikk.

Jeg skjønte med en gang at det var sankt Nick!

Så rappe som ørner fløy reinsdyra hans.

Han hyppet, så hver av dem spratt som i dans.

"Hei, Danser, hei, Deiser, hei, Keiser og Hulder!

Hypp, Lynhild, hypp, Morild, hypp, Dunder og Bulder!

Til taket på huset, ja, skynd dere opp!

La gå nå, la gå, ja, la gå i galopp!"

Som løv mår det farer for vindenes kast

og møter en hindring, til værs i en hast

fløy reinsdyra opp for mitt undrende blikk

me en sledefull av leker og med sankt Nick!

Hva var det jeg hørte på taket der over?

Det danset og stampet av harde små klover.

Jeg snudde fra vinduet, for i et blunk

ned pipa kom Sankt Nikolas med et dunk!

Han var helt kledd i pels, fra hode til fot,

og klærne var sølt til av aske og sot,

og sekken var fylt opp med leketøysting.

Han lignet en kramkar som reiser omkring.

Med glitrende øyne og roser på kinn

og hvitskjegget hake, så trivelig trinn,

med smilehullssmil vist for meg og enhver

og med nese som var som et kirsebær!

En snadderstump hang det i munnviken hans,

og røyken den lå rundt om hodet i krans,

og magen var rund så det riktig forslo.

Den disset og skalv som gelé når han lo.

Han ga meg et nikk, denne lystige vette.

Jag lo da jeg så ham, jeg skjønte med rette

at her var det en som nok sto for sitt rykte.

Han mente det vel - her var intet å frykte!

Han sa ikke ett pip, men ga seg i kart

med å fylle hver strømpe, og det i all hast.

Og med enda et nikk, men foruten et ord

opp av pipa til slede og reinsdyr han for.

Og her må jeg slutte med denne epistel,

for vekk fløy de alle som dun fra en tistel.

Jeg hørte ham rope da turen tok fatt:

"God Jul nå til alle, til alle god natt!"

Vivi's Julekalender: 1 dag igjen til jul!

I dag er dagen for stress og "i-siste-liten-handel", iallefall for alle andre enn meg selv, tenkte jeg så kjekt for to dager siden! I går skjønte jeg, slik som alle tidligere år, at jeg også må ut å stresse. I tillegg var det så travelt i går at jeg har fått en strekk i ryggen og var slik på høygir da jeg la meg klokken 01.30 i natt, at jeg ikke sovnet før nærmere halv tre. Tja, tenkte jeg i halvsøvne, jeg kan jo bare sove lengre i morgen! Klokken 07.00 våknet jeg med stiv rygg uten mulighet for å sove lengre! Grrrr...

Så her sitter jeg da, slik som alle tidligere år; sliten, pjusk og absolutt ikke klar for en dag med mas og kjas. Men, jula kommer likevel og uansett hvor mye stress det er på dagen før dagen, så senker alltid roen seg når lille juleaften kommer. Derfor velger jeg, i et tappert forsøk på å roe ned, å vise Disney klassikeren "The night before christmas". Og husk: I morgen er det juleaften :-D

Vivi's Julekalender: 2 dager igjen til jul!

Nå er det bare to dager igjen til jul, og er dere fortsatt ikke i julestemning, håper jeg at disse musikkvideoene kan rette opp i akkurat det.

Vivi's Julekalender: 3 dager igjen til jul!

Den første Santa Claus

Julen er den tid på året da vi feirer at Jesusbarnet ble født. Kirken er pyntet med levende lys under festgudstjenesten. Julebukker går fra hus til hus og synger julesanger. Folk kysser hverandre under mistelteinen og ønsker god jul. I hjemmene henger vi opp granbar og pynter juletreet med glitter og lys. Vi har deilig julemat, vi har knallbonbon, papirhatter, og vi finner på en mengde leker. Og så kommer det mest spennende - vi gir hverandre gaver, akkurat som hyrdene og kongene kom med gaver til det nyfødte barnet i Betlehem for nesten to tusen år siden.

De hollandske barna behøver ikke å vente til julekvelden før de får gavene sine. Den 6. desember, som er St. Nicholas-dagen, får de besøk av en snill, gammel mann med langt, hvitt skjegg. Han er kledd som en biskop med lang, rød kappe og mitra på hodet, og i hånden har han en hyrdestav. Han kommer fra Spania med seilskute. Mange barn tar på seg de fine nasjonaldraktene sine og tar imot ham i Amsterdam.

St. Nicholas rir på en hvit hest, og besøker alle hus. Først spør han foreldrene om barna der har vært snille. En av hans tjenere skriver ned svaret i en bok. Den kvelden fyller barna sine tresko eller vanlige sko med gulrøtter til hesten hans. De setter dem ved siden av den store komfyren i kjøkkenet, eller i vinduskarmen. Neste morgen ser de snille barna at gulrøttene er borte, og skoene fylt av gotter og små gaver. De som ikke har vært snille, finner bare kvister som de skal rises med!

Den første St. Nicholas var biskop for over tusen år siden. En gang reddet han livet til flere barn. Dessuten var han meget from, og så ble han alle barns beskytter og helgen.

St. Nicholas besøker barn i andre land også. Da hollenderne slo seg ned i Amerika for tre hundre år siden, tok de med seg tradisjonen med St. Nicholas, eller Santa Klaus, som de kaller ham. Siden fikk han navnet Santa Claus i Amerika og alle steder hvor de snakker engelsk. I Amerika forsvant den hvite hesten hans - nå kommer han susende i en slede som trekkes av reinsdyr.

Hentet fra http://www.stille-julenatt.org/

Vivi's Julekalender: 4 dager igjen til jul!

Savn

Nå er vi kommet til den 20. desember, og i dag er det kun fire dager igjen til jul. 20.desember er forøvrig min svigerfars bursdag, en dag som normalt skulle blitt feiret med brask og bram, men som han helst ønsker å la passere i mest mulig stillhet. 20.desember er også datoen da hun som skulle blitt min svigermor døde. I dag er det akkurat 13 år siden, og i dag sitter jeg og undres over at jeg faktisk savner en person jeg aldri har truffet.

På en måte har jeg faktisk lært Turid å kjenne, men da gjennom minnene, tomrommet og savnet hun etterlot seg blandt venner og familie. Når min manns familie samles, nevnes hun som regel alltid i en eller annen sammenheng. Hun lever videre i samtalene, ordene og tankene til de som kjente henne. Hun fremstår som et stort menneske på alle mulige måter, og derfor får jeg også slikt et sterkt inntrykk av hvordan hun var og hvorfor hun er så savnet.

Jeg er blitt fortalt at hun var en dame full av liv og godt humør, og at hun var et naturlig samlingspunkt for både venner og familie. Det var hun som inviterte til selskap, og når hun levde var det alltid folk i min manns barndomshjem. Han har fortalt at vennegjengen brukte å samles hjemme hos dem, og at det skyldtes henne. Hun var nemlig den som disket opp med noe godt og som lyttet når de andre foreldrene ikke gjorde. Hun var strålende på alle tenkelige måter.

For meg er det faktisk litt skremmende. For hva hadde hun syntes om meg hvis vi hadde møttes? For jeg er ikke et slikt flott og stort menneske som henne. Jeg er bare lille meg: litt hissig, kanskje litt stresset, av og til sint, noen ganger stille, andre ganger alt for mye frempå... Hva hvis hun ikke hadde likt meg, slik jeg tror hun likte min manns gamlekjæreste, som fikk bli kjent med henne gjennom flere år?

Det er rare tanker, men de kommer av og til, slik som tankene om at jeg savner å ha en svigermor som er så flott. Jeg hadde trengt henne, slik som min svigerfar, hennes sønner og alle andre som kjente henne, eller skulle blitt kjent med henne, deriblandt mine to barn som aldri vil få en farmor.

Nå er det fire dager til jul, og for tretten år siden trodde min mann og hans familie at de aldri kunne feire jul igjen og samtidig være glade. Men, det klarer de alle, alle unntatt min svigerfar. For ham er savnet fortsatt for tungt, spesielt nå i julen. Turid var julen for han. Turid elsket julen.

Vivi's Julekalender: 5 dager igjen til jul!

Juletreet - historien bak og en "Christmas Three Prank"

Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene!

Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem.

Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.

Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere.

Hentet fra http://www.stille-julenatt.org/

Vivi's Julekalender: 6 dager igjen til jul!

Jul uten snø - som jul uten pakker?

På to dager har all snøen forsvunnet og med ett ble litt av julestemningen redusert til misnøye over glattis og regn. Jeg blir faktisk skikkelig lei meg av å tenke på muligheten for nok en jul uten snø... snufs! Derfor erkjenner jeg også at snøen betyr minst like mye som pakkene, men jeg er imidlertid tvilende til hvorvidt den yngste generasjonen er enig med meg i akkurat det. I tråd med min lille førjulsdepresjon, har jeg derfor funnet en som er i enda dårligere julestemning enn meg. Klippene under har en sammenheng, der den øverste er starten osv...

Neglecta i Vivi's Julekalender: 7 dager igjen til jul!

Dagens kalenderluke er det Neglecta som har skrevet, og når Neglecta skriver noe, blir det alltid bra!

Julemirakelet

Store snøfiller danset i vinden før de landet mykt på torvtaket. De tjærebredde tømmerveggene gjemte kinnene sine i snøfonnene, et fåfengt forsøk på å holde varmen inne. Hos de to som lå tett sammen i skapsengen. Mellom de tunge grantrærne var sporene etter en hest og en mann nærmest visket ut. Det var allerede flere timer siden han hadde spent for sleden og smattet den trofaste vallaken ut i vinterstormen. For henne. Ja, for alle tre. Han hadde vært rolig der inne, hadde ikke villet vise henne hvor redd han var, selv om han hadde svettet av ren frykt i den kalde stua. Hun var alt han hadde! Eller, alt han brydde seg om å ha. Han var blitt en annen etter at han møtte henne, etter at hun hadde sett på ham med de varme, brune øynene sine og lagt den spede hånden sin i hans. Full av tillit. Hun var grunnen til at han nå på lille julekvelden kjørte hesten alt for hardt gjennom stormen, tvang ham gjennom store skavler av snø med desperate rop og smell med svepa. En siste gang hadde han snudd seg før stua ble borte mellom trærne. Et siste glimt hadde han fått av det gule lyset i de smårutete vinduene, av hjemme, før han måtte konsentrere seg om hesten og å finne veien til doktoren.

Inne var det stille. For en stund siden hadde det knitret i peisen og gitt inntrykk av at rommet var lunt og varmt. Beskyttet fra kulden utenfor. Nå var ilden brent ut, rommet lå bare opplyst av det tykke talglyset hun full av forventning hadde laget til jul. Hun stengte tankene ute fra skapsengen, orket ikke tenke de vonde tankene nå eller alle de gode tankene om den modige mannen hennes som var der ute i uværet. Hun rettet all sin oppmerksomhet til skinnfellene, måtte stole på at de ville gi dem nok varme. Innimellom sov hun litt. Når ikke øynene ville holde seg oppe lenger. Med sprukne lepper måtte hun smile da hun våknet, da hun kjente den lille, nakne kroppen mot sin. De ørsmå fingrene som fremdeles holdt rundt hennes ene. De perfekte neglene, renheten. Hennes eget julemirakel som hadde kommet så alt for tidlig. Før de var forberedt og før jordmoren hadde fått beskjed. Men de hadde klart det, hun og han. Sammen hadde de klart å bringe dette vakre, lille mennesket inn i verden. Det sved der tårene traff leppene. Av glede, men også av frykt for blodet hun hadde mistet, redselen over å være så svak at hun ikke orket å legge ved i peisen eller svelge en slurk av vannet han hadde plassert ved siden av henne på krakken. Hun visste at han snart ville komme med doktoren. I mellomtiden måtte hun være sterk, holde ut. Gi all sin kraft til barnet som hadde villet komme til dem denne dagen. Dagen før selveste jesusbarnet. Hun kjente kjærligheten velle opp i øynene hennes på nytt. Hjertet alene var ikke stort nok til å romme disse voldsomme følelsene, gleden over å ha skapt et nytt liv. Forventningene om livet de ville få her i skogen, hun, han og barnet. Hun syntes hun hørte barnelatter og mannens dype stemme, gledet seg over neste jul de skulle feire sammen, og neste, og neste. Alt de hadde foran seg.

At talglyset sluknet, registrerte hun knapt bak de sløve øyelokkene. Hun var bare sanser nå. Hud mot hud. Den søtlige lukten av nyfødt barn inntil henne. Nesen begravd i det bløte, svarte håret. Lykke. Med varsomme fingre strøk hun over den dunete ryggen på julemirakelet og kjente at den var blitt kaldere enn for litt siden. Hun trakk fellen enda tettere sammen, la begge armene rundt den lille, beskyttet den så godt hun kunne.

Da det endelig trampet i klevet hadde stormen stilnet. Doktoren strøk hatten av da han kom inn gjennom døra, snudde seg og trakk inn pusten på nytt. Stille satte han kofferten ned og så hvordan denne sterke mannen hadde blitt frarøvet julegaven sin på selveste juledagen. I skapsengen lå de to. Like tett som de hadde gjort i måneder. Hun smilte fremdeles.

Skrevet av Neglecta

Vivi's Julekalender: 8 dager igjen til jul!

Julegodterier!

Da har familien kaos endelig fått laget litt julegodt sammen, og når jeg sier kaos er det fordi barna våre enda er så små, at deres bidrag til julegodteriet minker i takt med inntaket av råvarene! Vi har liksom fått en tradisjon på tre enkle sorter, risboller, pepperkaker og marsipan i sjokolade, noe som du av bildene kan se at holder i massevis for oss. Det ble noen kaotiske timer med en smeltet slikkepott, sjokoladefingre og pepperkakedeig i håret :-)

Vivi's Julekalender: 9 dager igjen til jul!

Hjem til jul!

Jeg sitter allerede på bussen når du kommer ombord. Jeg skal hjem, hjem til jul. Jeg ser på deg at du er sliten, antakelig etter en hard dag på jobb. Du har med deg en pose fra Kiwi som du legger på vindussetet, tre rader foran meg, før du dumper ned på setet mot midtgangen. Du sitter på motsatt side, og derfor ser jeg deg godt der du sitter.

Jeg tar frem min bærbare PC og setter på en film for å få tiden til å gå. Det er en lang busstur. Jeg titter bort på deg innimellom og tenker på hvem du er, hvorfor du ser så trist ut og hvem du skal hjem og feire jul med. Du strekker deg etter posen din og tar opp en boks øl. Jeg kjenner jeg blir litt brydd, men tenker at du sikkert trenger den.

Du sitter og ser tomt ut i luften foran deg. Du drikker av boksen med jevne mellomrom, før du plutselig reiser deg, snur og går mot meg og trappen ned til bussens første etasje. Du ser dradd ut i ansiktet og du mister balansen et kort øyeblikk, i det bussen krenger. I det du passerer foran meg, på vei ned trappen, kommer lukten. Lukten av uvaskede klær, sigarettrøyk og øl.

Når du kommer tilbake og setter deg igjen, kjenner jeg at jeg blir trist. Stakkar mann, har du det vondt? Du åpner en ny øl som du straks begynner å drikke av. Jeg kjenner medlidenheten komme over meg. Har du noen å feire jul med, eller er du en enslig sjel med en trist skjebne? Jeg føler meg så heldig, der jeg sitter på vei hjem til julefeiring sammen med min lille familie.

Neste gang du reiser deg, stopper du ved toppen av trappen og ser på meg med slørete blikk. Mine øyne konsentrerer seg om filmen, men registrerer at du mer eller mindre sjangler ned trappen. Vel oppe igjen sovner du. Plutselig våkner du og begynner å rope høyt, uforståelige ord. Du reiser deg og kommer sjanglende mot meg, før du stopper og begynner å åpne opp buksen din. Rett foran øynene på meg!

"Hva er det du gjør?" roper jeg. "Skal du pisse får du gå på toalettet nede!". Du kvepper som om du har gått i søvne og ber meg om å roe meg ned. Du sier du bare skulle rette på armlenet mitt. Jeg blir uvel og titter bort på hun som sitter rett ovenfor meg. Hun rister på hodet av deg, der du på ny sjangler ned trappa.

Vel oppe igjen åpnes en ny ølboks, men nå har medlidenheten min forsvunnet. Du gikk over streken, en strek som fikk meg til å tenke på hver julaften jeg måtte sitte å lytte til min egen fars fylleprat. Hver julaften jeg måtte støtte ham i seng, eller rydde opp etter ting som hadde veltet, slik som juletreet. Jeg er kvalm og klarer ikke å se på deg. Jeg tar meg selv i å håpe at du ikke har en familie du skal hjem til. Jeg håper du ikke har noens jul å ødelegge med drikkingen din. Jeg håper du ikke har en datter som må plukke opp restene etter deg, på det som skal være årets hyggeligste familiekveld.

Jeg sitter der og håper jeg aldri trenger å møte deg igjen, selv om jeg vet du kun er et stakkars menneske med en uheldig skjebne. Du trenger medlidenhet selv om du mistet min, en fremmeds. Får håpe du skal hjem til noen som er et bedre menneske enn meg...

obskur i Vivi's Julekalender: 10 dager igjen til jul!

I dag er det obskur som står bak innholdet i kalenderluken. obskur var så utrolig snill å hjelpe meg med et innlegg, som i tillegg ble kjempefint. Besøk obskur på bloggen Mine Obskuriteter.

Hva er julen?

Jeg har den siste tiden fundert litt på hva julen betyr for meg. Alle gavene under treet bryr jeg meg ikke om, og det hadde ikke plaget meg noe større dersom jeg ikke fikk noen. Julen er ikke lenger gavene for meg - julen er minner.

Julestemningen griper meg ikke lenger, men minnene blusser opp - og det betyr så uendelig mye mer for meg enn alle gaver i hele verden. Minnene vekkes i meg via sansene. Ofte er minnene så gamle at jeg ikke lenger klarer å plassere dem i bevisstheten, jeg bare kjenner at de er der. Kanskje er det en lukt som utløser minnet, - en lukt jeg kjente for mange år siden, men som siden er blitt glemt - bare en liten flik sitter igjen til å minne meg på noe som en gang var.

Julen er mørket opplyst av levende lys og lukten av utbrente fyrstikker. Mange kliner til med mengder av julelys blinkende i alle farger fra Europris. For meg er julen opplyst av én bitteliten flamme fra et bord midt på gulvet. Ser jeg et eneste blinkende julelys, er hele stemningen ødelagt.

Julen er en liten julestake som lyser opp i alle vinduer mens man kjenner den friske vinterluften og vasser i en halvmeter snø. Kanskje flyr det noen snøballer gjennom luften også. Det er ikke så nøye om man treffer, bare man får kjenne den kalde snøen i hendene - helt til man nesten ikke har følelse i fingrene og må inn og varme seg foran peisvarmen. Julen er varmen fra peisen som varmer stivfrosne fingre.

Julen er lukten fra treet (på tross av at allergikeren i meg napper hardt i armen og ber om større doser antihistaminer!) når det hentes frem på lillejulaften og gulvet blir dekket av smeltet snø og man får kvae på hendene. Lukten av kvae hører også hjemme i julen, - det blir ikke jul uten kvae på hendene.

Julen er modne klementiner med tykt skall som er lett å få av i én hel bit - da kan man ønske seg noe om man legger skallet på hodet - og tradisjoner er jo tross alt tradisjoner, samme hvor gammel man blir! Julen er klementinskall som ligger rundt i hele huset og gir fra seg en søt og syrlig duft, slik at til og med musene på loftet drømmer om å fortære en stor klementin, helt for seg selv på lillejulaften (de er jo små!).

Julen er julebrus (Hansa er best!). Julebrus skal bare drikkes i julen. Gjør man ikke det er det ikke julebrus, da er det bare-brus og bare-brus blir litt trist. Julebrusen skal være frisk og kald - helst skal den ha ligget litt for lenge ute i snøen slik at det er kommet litt is inne i flasken når man drikker den til julemiddagen. Julen er julebrus med is i.

Men Julen er ikke bare klisjeene. Julen er også mer tilfeldige ting. Julen kan være en ubestemmelig duft fra kjøkkenet. Den kan dukke opp hele året, men i den lukten lever det også litt jul - man klarer bare ikke helt å forstå hvorfor - minnet er blitt visket ut av et litt dårlig viskelær. Noen har tømt vann på akvarellen i hodet, men den blir egentlig ganske fin uansett når den ligger og hvisker om noe som er blitt glemt. Julen er glemte minner.

Julen kan være et spesielt lys fra himmelen, eller kanskje til og med en bestemt måte det snør på. Her i Norge må det alltid være snø til jul, helst av det slaget som drysser over hele hagen og oppfører seg som pulver og er isende kald å få i nakken.

Julen er også musikk. Helst ikke julemusikk, siden den er blitt litt kvalm. Men julen er musikk. Julen er den nye cd-en man fikk på julaften og brukte resten av juleferien på å slite ut i spilleren.

For meg er julen The Great Destroyer (Modwheelmood) av Nine Inch Nails enda det ikke er mer enn et år siden den ble gitt ut. Den er så sår og vakker at du nå burde trykke på play-knappen under her og nyte den mens du tenker over hva julen betyr for deg. For julen er både sår og vakker.



Julen er utvaskede minner. Julen er farmor. Julen er trist. Julen er vakker. Julen er familie. Julen er variert, men samtidig lik. Julen er ikke dyre gaver under juletreet. Julen er bare julen - og det er egentlig ganske greit.

Skrevet av obskur

Vivi's Julekalender: 11 dager igjen til jul!

Sankta Lucia

13.desember er dagen vi kaller Sankta Lucia dagen. Det de fleste av oss forbinder med den dagen, er at man baker lussekatter og går hvitkledd rundt med lys i håret, mens man synger Luciasangen. Det ikke alle er klar over, er at det er en ganske sørgelig historie som ligger til grunn for denne feiringen, og den skal dere nå få vite.

I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der vannet sildrer langs veggene og lyset aldri trenger ned, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet i hver eneste én av dem og gjorde at de frøs enda mer. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød. Barna klynket sårt mens foreldrene fortvilet prøvde å trøste dem.

Men de kunne ikke gå opp i lyset, kunne ikke gå hjem og melke kua så de kunne få melk til sine små. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Nei, det var bedre å sitte i mørket, selv om de frøs og sultet. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem. Om hun bare ville komme i kveld óg!

Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten, og med det velsignede lyset som ga de kristne drømmer og håp.

Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Likevel risikerte hun livet sitt hver eneste kveld for å bringe mat og oppmuntring til dem som sultet og led. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg. Lucias far var død, og moren ville være sikker på at Lucia alltid skulle leve et liv i rikdom og bekvemmelighet.

Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? At man skulle ta vare på menneskene rundt seg og ikke tenke så mye på seg selv? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Isteden ville hun gi bort alt hun eide til de fattige! Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne.

Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Hva skal jeg med et stort hus, pene klær, tjenere og alt det der, om jeg vet at de fattige lider? Jeg kan bare tenke på dem! La moren min forstå det!»
Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Hun hadde ikke lenger vondt noe sted! Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann, og at det var meningen at Lucia skulle tjene dem som hadde det vondt. Hun skulle ikke gifte seg. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad!

Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. Han ble rasende. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen.

Kan du tenke deg hva som skjedde da? Jo, samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne, det var umulig å få henne med.

«Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia, flammene skadet henne ikke i det hele tatt! Da all veden var brent opp stod Lucia der helt uskadd.

Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Slik døde Lucia. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet, og alle dem som hørte om henne. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt, og hennes barmhjertighet og mot blir feiret hvert eneste år den 13. desember ennå idag.

Vivi's Julekalender: 12 dager igjen til jul!

Disney-jul!

I dag er det siste kursdag, og derfor siste lettvinte kalenderløsning, iallefall på en stund! I dag satser jeg derfor på noen klassikere fra Disney :-)

Vivi's Julekalender: 13 dager igjen til jul!

Juleblues!

Jeg er fortsatt på kurs, og nok en lettvint kalenderløsning er i anmarsj! I dag tenkte jeg å gi dere et tilbakeblikk på det jeg tror må være norges koseligste juleblues/rocke-sanger! Og så er de jo litt søte i tillegg, de som synger ;-D

Vivi's Julekalender: 14 dager igjen til jul!

Senkveld duellen!

Jeg er fortsatt på kurs og her er dagens lettvinte løsning på julekalenderen min. Får håpe det er flere enn jeg som likte Harald sin selvkomponerte julesang på Senkveld!

Vivi's Julekalender: 15 dager igjen til jul!

Julenissen møter de tre små griser!

Noe preget av at jeg er på kurs, vil kommende dagers kalenderluker representere relativt lettvinte løsninger, og aller først vil jeg bare si: det blir nok ingen gaver på de tre små griser i år!

Vivi's Julekalender: 16 dager igjen til jul!

Nå er det kun baksten som gjenstår!

Denne helgen ble det pyntet til jul hjemme hos oss. Veeeeeldig tidlig, vil nok mange si, men så morsomt og fint, sier vi. Vi pynter så tidlig først og fremst fordi vi ønsker å bruke resten av desember til å slappe av og lade opp til den store høytiden, fremfor å stresse med alt de siste dagene før juleaften. Og hva er vel ikke mer stemningsfullt enn å lage pepperkaker, julegodt og marsipan i sjokolade når det er julestemning i hele huset. I tillegg synes barna det er så moro med alle nissene og lysene som skinner i vinduer og ute på verandaen.

Vivi's Julekalender: 17 dager igjen til jul!

Advent

I dag er det andre søndag i advent, og da passer det kanskje å si litt om akkurat denne tradisjonen. Advent betyr ankomst eller komme og betegnes som en forberedelse til å ta imot Jesus. Adventstiden omfatter de fire søndagene før julaften. Første søndag i advent markerer ikke bare inngangen til advent, men også begynnelsen på kirkeåret. Adventfargen er fiolett.

Adventskransen- og staken kom i likhet med juletreet til Norge fra Tyskland. Skikken med å tenne ett lys for hver søndag kommer sannsynligvis fra en preken den svenske erkebispen Nathan Søderblom holdt i Paris i 1886.

Adventslysene

Inger Hagerup

Så tenner vi et lys i kveld
vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.

Hentet fra http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvmaria/advent/advent_1_lys.htm

Vivi's Julekalender: 18 dager igjen til jul!

Julens gode gjerning: Bli Plan Fadder du også

Som noen av dere kanskje har registrert, har jeg og min mann to små barn. I dag tenkte jeg imidlertid å fortelle dere om "storesøsteren" deres Guilene, som bor i Kamerun. I går sendte jeg årets julegave nedover, og ble sittende og bla gjennom brev, hilsener og bilder som har blitt utvekslet de siste tre årene.

Guilene er nå blitt åtte år og vi har vært hennes Plan faddere siden 2005. Hun bor i Kak Li, som ligger øst i Kamerun, der hun bor sammen med moren, faren, en bror på fem år og en søster på to. Foreløpig er det faren og lokalt frivillige i Plan som skriver og oversetter brevene for lille Guilene, derfor gleder vi oss til den dagen hun selv kan begynne å skrive til oss.

Når jeg ser på bildene vi har fått, er det rart å tenke på hvordan livet til Guilene står i kontrast til det livet vi har i Norge. De bor i et hus bygget av jord og som er holdt oppe av et treverk ukjent for oss i Norge. Taket er dekket med strå og overalt er bakken tørr og grå. Inntil vi nylig fikk det bildet du ser over, har jeg enda ikke sett Guilene smile, noe jeg tror skyldes at det å kommunisere med "ukjente" er fremmendt for henne. Det er iallefall det jeg tror, siden foreldrene smiler der de står ved siden av henne.

Etter å ha blitt Plan fadder har jeg fått et nærere forhold til det faktum at store deler av verdens befolkning lever under fattigdomsgrensa. På bildene vi får, har Guilene ofte på seg både slitte og skitne klær, og jeg vet at de koker mat over åpen flamme og at Guilene må gå 45 minutter hver vei når hun skal på skolen. Dette er ting som virker fjernt for oss og vår levestandard, og jeg kjenner jeg får lyst til å sende nedover alt de måtte trenge. Av åpenbare årsaker må man derimot følge noen retningslinjer når det gjelder gavene, blandt annet for å unngå misunnelse blant barna som ikke har egne Plan faddere.

For hver ting jeg sender nedover, får vi alltid et svar med et bilde av Guilene som holder det vi har sendt henne. Slik vet jeg at gavene kommer frem, og hver gang slår tanken meg at jeg håper Guilene blir glad for gavene, selv om smilet ikke synes på ansiktet hennes.

Derfor er min oppfordring til dere i disse førjulstider: Bli Plan-faddere! Det koster kun 240 kroner i måneden, og det er ikke mer enn det de fleste av oss "normalkonsumere" bruker på slikkerier og brus i løpet av to uker. I den tredje verden er 240 kroner mer enn det noen gang kommer til å bli for oss.

Gå inn på http://blifadder.plan-norge.no/index.htm og registrer deg i dag!

Vivi's Julekalender: 19 dager igjen til jul!

Julegaver

I dag er det kun 19 dager igjen til julaften, og det bør være mer enn nok tid til å få alt ferdig til den store dagen. Det finnes derimot ganske mange "i-siste-liten-handlere" der ute, og jeg har selv vært i den kategorien enkelte år. I år er jeg derimot ferdig med de fleste gavene, og det har allerede begynt å krible i maven, for jeg ELSKER å få gaver. I dag skal dere, i god gaveånd, derfor få vite hvor hvor tradisjonen med å gi gaver kommer fra.

I romersk keisertid gav man opprinnelig gaver til hverandre på nyttårsaften. Etterhvert som kirken fikk overført gaveskikker til Jesu fødselsdag 25 desember, ble det også skapt en kristen julegavetradisjon. Nyttårsgaver gikk her i landet av bruk, tidlig på 1800 tallet.

Fra gammelt av var mye av det som ble produert av mat, drikke og nyttegjenstander i førjulstida, gaver man delte med hverandre i høytidsdagene etter gjenytelsesprinsippet. Overalt var det vanlig skikk og bruk å gi til de trengende ved juletider. Vederlaget var lykke og velsignelse for en selv. Også julegaver i mer vanlig forstand hørte med i det gamle selvbergingssystemet, og hadde praktiskte husholdningsoppgaver å ivareta. Tjenerne fikk ofte en del av lønna si i bruksting, mat og drikke på julekvelden. Det var hensiktsmessig med en utskifting av klær før vinteren satte inn for alvor, og det var landsskikk at alle i huset skulle ha minst ett nytt plagg til jul.

Fra slutten av forrige århundre skjedde det en drastisk omlegging av disse gaveskikkene etter inflytelse fra byene, der pengehusholdningen stod sterkere og det å kjøpe presanger var vanligere. I dag kjøper vi presanger som aldri før, og julen er blitt business for mange aktører. Det skal derimot bli interessant å høre hvor mye høstens finanskrise vil påvirke juleomsetningen.

(Hentet fra http://www.stille-julenatt.org/)

Vivi's Julekalender: 20 dager igjen til jul!

Dagens gjesteskribent er CamKarMir

CamKarMir skriver om sin mor som er rammet av alzheimer/ frontotemporal demens og har bodd på sykehjem siden januar 2007. CamKarMir sin blogg Har du glemt meg, mamma? er en blogg til ettertanke, og det er en blogg som har beveget meg flere ganger. CamKarMir var så grei å la meg få bruke dagens luke til å republisere et innlegg hun skrev for noen dager siden, et innlegg om hvordan det er å forberede seg til årets største høytid, uten å ha sin mor tilstede slik hun er vant til.

Førjulstid på godt og vondt

Så er det desember, advent, førjulstid, ventetid, forventningstid. De siste julene har så absolutt vært hyggelig. Men de har vært annerledes. Julen er fyring i ovnen, julehus og god mat hos mamma. Det meste av det som skjer i julen har alltid vært knyttet opp mot mamma. Så hva gjør man når mamma ikke lenger er julemamma?

Jeg vet julen i år vil bli koselig, med tid til ro og hyggelige opplevelser med venner, familie og samboer. Men desember er også tiden for ettertanke. Og for meg blandes forventningen, kosen og gleden over førjulstiden med melankolske tanker.

Julen for 2 år siden var første gang jeg ikke feiret julaften med mamma. Dette var bare uker før hun kom på sykehjem. Bare dager før det raste igjen, som så mange ganger før, men denne gangen slik at hun gikk fra ganske syk til altfor syk til å klare seg selv. Jeg hadde den gangen en nær og god venninne som jeg desverre ikke har kontakt med lenger, og jeg ble invitert hjem til henne for å feire jul der. Det var rart og ikke skulle feire med familien min, men et fremmed sted. Jeg var spent. Grudde meg litt. Men det ble noen utrolig hyggelige dager. Familien hennes er så søte og snille og fikk meg til å føle meg velkommen og som en del av dem med en gang. Nå gikk det som det gikk og jeg mistet kontakten med venninnen min. Men julen, den julen var bra. Mamma var hos storesøsteren min og de hadde en bra jul til tross for mammas sykdom. Broren min hadde en fin jul med sin familie. Og da vi alle snakket med hverandre på kvelden kunne vi puste ut. Vi koste oss selv om julen var annerledes. Dagen etter at jeg kom hjem ble mamma plutselig betraktelig dårligere og det var tøffe dager og uker. Men det er en annen historie.

I fjor var første jul ingen av oss barna var sammen med mamma på julekvelden. Vi møttes alle sammen på sykehjemmet på dagen. Vi hadde med gaver til mamma, barna hadde tegnet tegninger, vi spøkte og lo. Mamma var i kjempehumør og smilte masse. Det var litt jul, en hyggelig stund der hele familien var samlet. Mamma var da såpass redusert at vi vurderte det dit hen at en julemarkering med mamma på sykehjemmet var det beste for alle. Det var rart og jeg var så redd hun et lite øyeblikk på kvelden, uten oss og på sykehjem, skulle forstå at det var julaften og at vi hadde "dumpet" henne. Men så vidt jeg vet gikk julaften sin gang uten at hun skjønte det var akkurat den kvelden. Jeg feiret jul med storebror med familien og pappa med kone i Vestfold. Det ble koselig jul i fjor også. På første juledag var mamma med til juleselskapet med storfamilien. Da var vi i Oslo og kunne kjøre henne tilbake til sykehjemmet på kort tid om det skulle bli nødvendig. I romjulen var vi sammen med henne hver vår dag.

Så er det en ny førjulstid. Adventsduk, stearinlys og julestjerne er på plass. Julekortene er under produksjon. Kanskje blir det litt julebakst om ikke lenge også. Det hadde vært godt å hatt mamma her. Vi skulle ha bakt julekaker på kjøkkenet hos henne. Brukt den gamle kjevlen fra mormor. Laget sirupsnipper og være enige om at den oppskriften vi bruker er den beste, at alle andre bruker feil oppskrift. På lillejulaften skulle vi ha pyntet juletreet. Først lys og stjerne før vi skulle synge "Du grønne glitrende" og spise marsipan eller sjokolade før vi pyntet treet ferdig. I huset skulle det dukke opp nisser og røde hjerter både her og der.

På julaften skulle vi ha spist frokost i pysj og pakket opp en liten gave; den vi vet hva er. Det er alltid en gave man vet hva er. Så skulle vi ha snakket i munn på Askepott som vi kan utenatt, før siste innspurt på julemiddagen. Vi skulle kjenne lukten av ribbe i huset mens vi sto på badet og sminket oss i sammen. Mamma og jeg i sammen.

Mamma og jeg småprate i sammen. Lukten av jul. Lukten av mamma.Jeg vet det blir en koselig jul. Vi skal tilbringe mest mulig tid i huset i vest-Telemark. Adventskransen er tatt frem og til helgen skal utelysene på grantreet tennes. Vi skal pynte så vi får et koselig julehus. Kanskje kommer julenissen ned peisen. Det er ihvertfall helt sikkert at julestemningen kommer krypende nå. Julaften kjører vi til storebror i Vestfold før vi drar tilbake til fjells. Det blir skiturer, lange frokoster, litt hjemmekontor (men det skal jeg glemme litt en stund), vi skal sove i snehule en natt og kanskje til og med få gjort litt oppussing før vi kryper ned i den nye, store sofaen foran peisen. Det blir bra, jeg vet det. Vi skal ha tid i sammen. Jeg nyter førjulstiden og gleder meg til det blir jul på ordentlig.

Men noen ganger litt i bakhodet, andre ganger helt fremme i pannebrasken dukker tankene på mamma opp. Tankene på det som var, og på det som ikke lenger er. Hadde jeg kunnet trylle hadde mamma vært hos oss i julen og fortalt hvor fint julehus vi hadde.

Skrevet av CamKarMir

Vivi's Julekalender: 21 dager igjen til jul!

Juletid = Eksamenstid

Jeg skal ærlig innrømme at ambisjonene for denne julekalenderen sank paralellt med at eksamensdagen nærmet seg. I går var det heldigvis over, og jeg tror det gikk kjempebra. Jeg regnet iallefall statistikk så svetten rant. Dagen i deg er derfor ment for feiring, og da passer det med en riktig så munter og søt julesang. HURRA!

Vivi's Julekalender: 22 dager igjen til jul!

Pynt bloggen din til jul!

Jeg er et julemenneske, og pynter derfor til jul allerede første uka i desember. På den måten kommer vi gradvis i bedre julestemning, etterhvert som desemberdagene går. Det blir liksom så lunt og godt med all den røde farven, i en ellers så mørk årstid. Som dere sikkert har sett, har bloggen min også fått seg et løft i disse førjulstider. For de av dere som har lyst til å gjøre det samme med egen blogg, eller trenger julemotiv til andre ting, legger jeg nå ut noen bilder dere kan kopiere og legge inn hos dere selv.

Hvis dere ikke liker noen av disse, kan dere søke etter mer på http://www.google.no/. Da skriver du inn for eksempel "jul", "nisser", "christmas spirit" etc i søkevinduet, trykk så "enter" og deretter går dere opp i venstre hjørnet på google-vinduet og trykker på teksten "bilder". Da vil dere få opp en hel haug med bilder å velge mellom. Søk på engelsk vil gi flere resultater. Lykke til :-)