27. februar 2009

Svin på skogen

Dr.Borg vant forleden Wet-Fantasy konkurransen min, og som premie valgte hun å utfordre meg på følgende måte: Skriv et innlegg der følgende setninger er med, alle sammen, ordrett, i samme innlegget. He-he. Kom ikke å si at jeg er snau. Nå kan jeg dessverre ikke avsløre setningene allerede her, men de er klart og tydelig uthevet i novellen under. Det jeg derimot kan fortelle, er at da jeg leste setningene inne hos Dr. Borg, lo jeg så tårene spratt av både latter og forskrekkelse, for hun var IKKE nådig og gjorde det i alle fall ikke lett for meg. Novellen ble dessverre litt lang, og til tross for en trist start, kan jeg derimot love at det blir mer futt og fart jo lengre du leser. Jeg kan også garanterer en pangavslutning, og håper med dette at du tar utfordringen og leser den ;-)


Svin på skogen!

"Hva faen er det du sier?" Jeg så skrekkslagen bort på mannen som hadde vært samboeren min de siste fire årene, og som jeg etter planen skulle ha gått opp kirkegolvet med, om et halvt år. Jeg trodde jeg hadde hørt feil, og bad ham om å gjenta. "Du må flytte ut, jeg har møtt en annen! Jeg beklager, men jeg kan ikke noe for de følelsene jeg har. Det bare ble sånn." Jeg så på ham med et slikt hat at jeg nesten forventet at dritthaugen skulle ta fyr der han stod, med et likegyldig og helt for jævlig uttrykk i ansiktet. "Jeg kan ikke flytte. Hvor skal jeg gjøre av meg?" skrek jeg mot ham. Jeg kjente tårene presse på, men ikke faen om han skulle få den gleden. "Det var jo du som oppmuntret meg til å slutte i jobben min, og nå sier du at du har møtt en annen og at jeg må flytte." Dritthaugen kunne ikke være riktig sammenskrudd. "Hvor skal jeg gjøre av meg, og hva skal jeg leve av? Planen var jo at du skulle forsørge meg inntil jeg fikk en ny jobb, det hele var jo din ide." Jeg prøvde å stirre ham i senk, som om det kunne fjerne nyheten jeg nettopp hadde fått servert, men det var ikke en muskel som rørte seg i det platte ansiktet hans, og da skjønte jeg hvorfor man sier “drit i gutter - vi hekler isteden.”

Jeg røsket med meg det jeg trengte av personlige eiendeler og dro derifra uten å se meg tilbake, samtidig som jeg forbannet den dagen jeg hadde sagt opp min egen leilighet for å flytte inn i hans. Resten av eiendelene mine fikk jeg noen venner til å hente, noen dager senere. De neste ukene var et sant helvete, der jeg vekslet mellom sorgtynget gråt over å ha mistet han jeg trodde jeg skulle dele resten av mitt liv med, og sinne over det som viste seg å være en tvers gjennom råtten drittsekk. Situasjonen ble ikke bedre av at jeg, som hjemløs, måtte flytte fra den ene vennen til den andre, og etter tre uker hadde jeg tatt hele runden. Derfor ble jeg frivillig tvunget til å flytte til en tante som hadde invitert meg til å bo sammen med henne, på gården hun hadde utenfor byen. Jeg hatet bondelivet, men i nøden spiser fanden fluene på veggen sies det. Tante hadde levd alene i mange år, etter å ha blitt forlatt til fordel for en tjue år yngre jente, og delte derfor mitt periodiske mannehat i dagene som fulgte. I motsetning til mine venner, turte hun derimot å si fra den dagen hun syntes selvmedlidenheten min ble for slitsom.

"Hvorfor ligger du her, dag etter dag, og synes synd på deg selv? Tror du dritthaugen bruker like mye tid på å tenke på deg?" Jeg så forvirret opp på henne, rødøyd og hoven. "Hadde jeg vært deg, hadde jeg tatt meg sammen og sørget for at det miserable mannebeinet i det minste aldri kommer til å glemme deg. Det vil kanskje gjøre deg godt og være akkurat det du trenger for å komme deg videre." Jeg ble totalt overrumplet over å bli avvist slik midt i sorgen min, men en tanke begynte samtidig å spire i det lille hodet mitt. For en flott tante jeg har, tenkte jeg så.

Noen uker senere hadde jeg klart å komme meg forbi de daglige gråtetoktene, men kjente fortsatt at sinnet ikke hadde sluppet taket. Fint, tenkte jeg og ringte dritthaugen. "Hei! Jeg har fortsatt nøklene til leiligheten din. Det nye ludderet ditt trenger de sikkert, og dessuten er det noen småting kompisene mine glemte som jeg trenger. Jeg kommer i morgen klokken tre. Hadet!" Jeg hev på røret før han rakk å svare meg, mens jeg tenkte på det glimrende faktum at han ikke rakk å være hjemme før klokken fire. Noen ganger er det bare dumt å ha en eks som ikke kan forlate arbeidsplassen sin før det nye skiftet går på, og som deretter må bruke 30 minutter på å komme seg hjem. Lurer på hva jeg skal bruke den ekstra timen til, tenkte jeg med et smil om munnen.

Dagen etter lånte jeg pickupen til min tante og dro inn til byen. Før jeg gikk inn i leiligheten til dritthaugen, stakk jeg en kjapp tur innom husverten, som bodde i samme huset. Vi to hadde aldri hatt noen god tone, muligens fordi verten var en paranoid tulling som truet med utkastelse ved den minste lille ting, men denne dagen så jeg forbi det. Det var tross alt særdeles viktig å informere om at jeg hadde flyttet ut, noe jeg antok dritthaugen ikke hadde gjort. Da jeg hadde vært hos verten, gikk jeg ut igjen for å hente en venn som hadde ventet på utsiden.

Vel inne i leiligheten lot jeg min medsammensvorne, et vietnamesisk hengebuksvin på ca 90 kilo, få vralte fritt rundt. Svinet, som egentlig tilhørte min tante, hadde vært klar for slakteriet, men siden tante ikke likte dritthauger, fikk jeg altså svinet for en billig penge. Jeg hadde tatt meg umaken med å pynte litt på det, for skal man på besøk, så skal man på besøk. Rundt halsen hadde jeg satt på et sort nagglehalsbånd i skinn, og da jeg forundret fant ut at det fantes en hel kolleksjon for store firbente dyr på nettet, flesket jeg like godt til med en skinndress til svinet. Det skulle ikke stå på pengene hadde jeg bestemt meg for.

Før jeg gikk for å hente tingene mine, manøvrerte jeg svinet mot den delen av stua som var trangest og mest ufremkommelig. Jeg slapp svinet og snudde meg, akkurat fort nok til å gå glipp av svinet som veltet den dyrebare lampen til dritthaugen. Det var ei lampe fra 50-tallet, omtrent med samme størrelse og form som en middels stor glassmanet. Den var stygg som faen, og dritthaugen hadde arvet den etter en onkel. Lampen hadde null affeksjonsverdi for ham, men en samler hadde nettopp bydd 25 000 kroner for den. "Nei, men Gisse da! Hva har du gjort?" Jeg så på svinet med et digert smil om munnen, før jeg forlot åstedet og satte kursen mot soverommet for å hente tingene jeg hadde glemt. "Kom Gisse, nå skal du få slappe av litt. Kom kom..."

En halv time senere hadde svinet tatt seg godt til rette, både her og der, samt bommet på toalettskåla, mens uskyldige meg hadde samlet sammen alt jeg mente var mitt. Jeg og svinet satte oss derfor på kjøkkenet for å vente på at dritthaugen skulle komme fra jobb. Jeg visste han ville komme alene, siden han ikke turte å gamble på en konfrontasjon mellom meg og ludderet sitt. Fra kjøkkenet hadde vi fri utsikt til inngangsdøren, og det er vel overflødig å si at dritthaugen ble forbannet da han åpnet ytterdøren og så svinet jeg hadde med inn i leiligheten hans. "Jeg måtte jo skaffe meg et nytt svin etter at du kastet meg ut," sa jeg med et smil. "Gisse minner meg faktisk så mye om deg, at jeg nesten glemmer at det ikke er oss to lenger". Dritthaugen så rimelig stresset ut der han stod, og det ble ikke bedre da jeg viste ham det jeg hadde plukket sammen av mine ting, som nå lå på kjøkkenbordet. "Her er noen ting jeg glemte," sa jeg mens jeg holdt opp tannkosten og et par cd'er. Han så på tannkosten, og vill i blikket rev han den ut av hendene mine og stappet den i munnen. Av alle steder. Før han med de ledige hendene samlet sammen halvparten av det som lå på bordet, og la det på den ene stolen. "Den tannkosten og de cd'ene er mine, det vet du jævlig godt." Jeg så på ham med et påklistret SadSam tryne. "Ja, jeg vet det, men kan du klandre meg for å ville ta igjen bare litt?"

Han satte seg ned rett ovenfor meg, og pustet resignert ut. "Jeg er jævlig lei for det som skjedde altså, og det er ikke din feil, det er meg. Jeg kan ikke noe for at jeg ble forelsket i en annen," sa han mens han så på meg med det tomme blikket sitt. Jeg smilte til ham, lente meg fremover og så på ham med et lekent blikk. "Det går bra kjære deg, vi to passet nok ikke sammen uansett. Det eneste som er synd, er at det ikke blir mer av den deilige sex'n vi brukte å ha. Husker du?" Han så forundret på meg, før et smil bredte seg om munnen hans. Jeg løftet litt på det ene øyebrynet mitt, før jeg åpnet opp kåpen min og avslørte for ham det faktum at jeg ikke hadde annet enn sort silkeundertøy og støvletter på meg. "Hun kommer ikke hjem riktig enda, gjør hun vel? Hun trenger aldri å få vite dette…" Jeg reiste meg opp, tok tak i slipset hans og dro ham mot kjøkkenøya som stod midt i kjøkkenet.

Da jeg hadde ham der jeg ville, begynte jeg å kle av ham. "Herregud, hva med svinet - det ser på oss," stotret han. Jeg så på ham med smale øyne. "Er du blitt feig? Jeg trodde ikke du ville føle deg truet av et lite svin. Dessuten er Gisse en dame, og du har jo alltid ønsket å ha meg med på en trekant," sa jeg mens jeg blunket med det ene øyet. Han så ut til å senke skuldrene, og forsøkte deretter å ta av meg kåpen. Jeg tok tak i håndleddene hans, så strengt på ham og bet ham i øret. "Nå gjør du som jeg vil lille gutt," hvisket jeg innbitt, vel vitende at dritthaugen likte å bli dominert. Da jeg hadde fått av ham klærne, snudde jeg ham rundt og fikk ham til å legge overkroppen over kjøkkenøya, før jeg førte hånden min ned mellom rompeballene hans og frem til der det voksende kjønnsorganet hans nå pekte rett frem. Jeg tok et godt tak, før jeg førte den andre hånden opp til hodet hans, og tredde på ham et halsbånd i skinn, som jeg hadde hatt liggende i kåpelommen. Jeg strammet halsbåndet nok til å ha ham der jeg ville. "Nå må du lystre meg, lille gutt," sa jeg mens jeg gikk til den andre siden av kjøkkenbenken, der jeg festet enden av halsbåndet så godt at det ville bli vanskelig å få opp. Dritthaugen likte tydeligvis det som skjedde. Jeg gikk deretter tilbake, og fra den andre lommen dro jeg opp et strap-on belte, som jeg festet på dritthaugen. "Dette hadde du ikke ventet deg," sa jeg mens jeg ertet ham med blikket. "Du vet, denne har batteri som gjør at den vibrerer ganske godt," hvisket jeg ham i øret samtidig som jeg trykket på on-knappen. I det samme kom det et gisp fra dritthaugen, som åpenbart likte det nye leketøyet sitt.

Plutselig ringte det på døren, og før dritthaugen rakk å si noe, la jeg pekefingeren over leppene hans. "Det er bare verten. Jeg snakket med ham i sted, og han skulle komme opp med en ny leiekontrakt til deg. En uten min signatur. Vent her, så sier jeg fra at vi kommer innom når jeg drar herifra." Dritthaugen så forskrekket på meg. "Herregud, få meg løs! Han kommer til å se både meg og svinet fra døråpningen!" Jeg tenkte meg om i to sekunder, før jeg hentet svinet og festet det bak kjøkkenøya. "Legg deg ned her sammen med Gisse, for da ser han dere ikke," sa jeg mens jeg, til et nytt gisp, slo på vibratoren som dritthaugen i forskrekkelsen hadde slått av. "Han hører det ikke, og du våger ikke å avbryte det vi har begynt på lille gutt. Da må jeg straffe deg!"

Jeg snørte sammen kåpen min, gikk bort til utgangsdøren og la hånden på klinken, før jeg kastet et siste blikk inn mot kjøkkenet. Jeg åpnet deretter døren og snudde meg rolig mot verten med et hevet øyebryn og påpekte ganske stille at det så ut til å ligge et voksent hengebuksvin under kjøkkenbenken. "I følge reglementet er det vel forbudt med husdyr, er det ikke? Hadde jeg vært deg ville jeg sjekket dette øyeblikkelig, slik at han ikke rekker å fjerne bevisene," hvisket jeg lavt, mens jeg førte verten inn gjennom døren med den ene hånden. Jeg forlot så leiligheten, til lyden av et hyl og masse kjefting. Verten likte tydeligvis ikke det han hadde funnet. Jeg kom plutselig på at dritthaugen ikke hadde sett den ødelagte lampen enda, men det hastet vel ikke, tenkte jeg fornøyd.

På vei bortover hallen møtte jeg overraskende nok en voksen dame, sikkert ti år eldre enn meg, som skrekkslagen tittet mot leiligheten der alt bråket kom fra. "Skal du til 1b?" spurte jeg. Hun nikket. "Da bør du forte deg. Jeg tror han som bor der trenger hjelp." Jeg klarte ikke å holde latteren tilbake der jeg nærmet meg utgangsdøren, og jeg lo så tårene trillet. Før jeg kunne anse oppdraget som ferdig, måtte jeg derimot ta turen innom postkassene ved enden av hallen. Jeg var ikke riktig ferdig enda. Jeg gikk hjemmevant bort til dritthaugen sin postluke, åpnet den opp og slapp nedi et polaroidbilde av et buksvin med en tannbørste i rompa. Da det var gjort, åpnet jeg utgangsdøren, rettet ryggen, kastet på nakken, lukket døren stille etter meg og kom aldri igjen.

13 Kommentarer:

Dr. Borg sa...

HAHAHA FANTASTISK!!!! Jeg dævver! Du er jammen ikke snau du heller. Vel blåst!

Vivi sa...

Dr.Borg: Danke Schôn mein Fraulein ;-)

Mourie sa...

Ah, fantastisk bra! En forsmådd kvinnes vrede kjenner ingen grenser!

Vivi sa...

Mourie: Jeg vet, skulle bare ønske jeg kom på dette den ene gangen jeg virkelig trengte å "hevne meg" :-O

prinsessekristin sa...

Haha! Du er virkelig en god skribent! men må innrømme at jeg er litt småsjokkert:P

Vivi sa...

Prinsesse Kristin: Uff da! Det er ikke meningen å sjokkere...regner med du refererer til den lille scenen ved kjøkkenøya? For å si det slik; jeg har faktisk ikke peiling hvor vidt det i det hele tatt finnes noe slikt som et "vibrerende strap-on belte" for menn. Har hørt (og sett på kondomeriet) at det finnes noe slikt for kvinner, men ut fra dette eksemplet, så skjønner du kanskje at det jeg skriver til tider er fri fantasi.... Kanskje det ble litt mindre skremmende og sjokkerende da ;-)

prinsessekristin sa...

"ikke meningen å sjokkere", det må du jo ikke si!:) det er bra å bli sjokkert noen ganger.. Jeg lever et ganske så harmonisk liv med "vi er venner etter å ha gått fra hverandre" prinsippet. pappaen og stefarne min feiret for ikke minder enn en uke siden bursdagene siden sammen, så er vant til at det går ann å få et fredelig frafall når man bestemmer seg for å gå hver for seg. Så hvis man tar min hverdag dær mamma og pappa inviterer hverandre på middagsselskap rett som det er med stemammaer/papper og tar din krise samlivsbrudds historier +-, så får man kanskje et tilnermet lik "normalt" samlivsbrudd? hvis det går ann å si at noe er normalt da...

prinsessekristin sa...

btw.. var forreten hele historien som sjokkerte;) I det hele tatt at det ikke finnes noen grense for en forlatt kvinne... som kanksje er tilfelle for enkelte?

Vivi sa...

Prinsesse Kristin: Da forstår jeg litt bedre hva du mener ja :-) Og du har rett, det er bra å bli sjokkert av og til - man får da kanskje ristet litt i sin egen virkelighet, og kanskje innser man hvor heldig man selv er... slik som jeg antar at du kanskje er i din situasjon :-) Takk for fine kommentarer :-)

Dr. Borg sa...

Jeg har lest en gang til, og må si det en gang til: FAN-FAENTAMEG-TASTISK!

Vivi sa...

Dr. Borg: Nå blir jeg rød av all denne skryten... må passe på så jeg ikke mister fotfestet ;-)

gneis sa...

Fantastisk!!! Jeg ler meg ihjel! Så fortjent!! ;)

Vivi sa...

Gneis: Godt du fikk deg en latter :-)

Legg inn en kommentar

All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!

 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino