30. mars 2009

H....... dritt KLM!

Nå er jeg endelig hjemme, og har Jet-lag så det holder! Føler meg rett og slett drita, og da er det kanskje ikke så rart at jeg i går natt våknet livredd og ikke skjønte hvor jeg var, mens jeg i natt hadde fylleangst og ikke fikk sove! Det er med andre ord godt det er lenge til jeg skal ut å reise igjen.

I tillegg er jeg enda i harnisk over KLM. Det startet med at flighten mellom Houston og Amsterdam var ca 40 minutter forsinket, noe som betydde at jeg ikke rakk flyet videre til Trondheim, til tross for at det enda ikke hadde tatt av da jeg landet i Amsterdam. Da jeg kontaktet KLM på bakken, ca 08.50 på lørdags morgen, ble jeg booket om til et fly som tok av først klokken 20.20 samme kveld. Det ville bety neste 12 timers venting i Amsterdam, samt at romvesenet og barna ikke kunne hente meg på flyplassen, fordi de små lå og sov. Da begynte jeg å grine! Fytti rakkern hvor lei meg jeg ble. Så der stod jeg, svart av maskara, trett fordi det var nesten et døgn siden jeg hadde sovet, og deprimert fordi jeg ikke ville få den hjemkomsten jeg hadde gledet meg til.

Det var da jeg tok saken i egne hender og gikk til en annen KLM skranke, der jeg fikk booket om til Oslo og derfra videre til Trondheim. Jeg måtte betale 8oo kroner for billetten Oslo-Trondheim, men det var det verdt, for da ville jeg være i Trondheim kl 17.55. Jeg fikk med andre ord den velkomsten jeg hadde sett frem til, med norske flagg og MASSE klemmer og glade ansikt!

Et siste grynt i retning KLM er imidlertid at de i Amsterdam hadde klart å "glemme" igjen to av tre kolli, som jeg fikk levert på døra dagen etter. Møkk og dritt, men kanskje ikke så dumt likevel - for da var det ingen tollere som sjekket bagasjen min og alt stasjet jeg hadde med hjem! So long suckers, sier nå bare jeg!

26. mars 2009

Kakeparty, og i morgen drar jeg!

I skrivende stund er det torsdag, og i morgen drar jeg tilbake til Norge. Jeg gleder meg til å komme hjem til romvesenet, prinsen og prinsessa - for dere vet: borte bra, men hjemme best! Jeg gleder meg spesielt til å se småtrollene komme løpende mot meg på flyplassen, og tar jeg ikke feil er det sikkert en liten en som hyler mamma, når han får se meg.

Jeg gleder meg også til å se ansiktene til de små når de får gavene jeg har med, og siden jeg har tatt helt av, er det som julaften på nytt! I tillegg har jeg vært litt fornuftig også. Jeg har nemlig handlet mye billige klær, og toppen av kransekaka er de to Graco bilstolene jeg har med hjem. I Norge koster de ca 12-1300 kroner, men her gav jeg ca 350 kroner for de. I tillegg har romvesenet tatt seg noen friheter mens jeg har vært i Amerika. For så fort jeg hadde satt meg på flyet, gikk han på internett og bestillte et par slalomski til ca 1000-lappen, som han antar å ha spart ca 4-6000 kroner på. Disse blir levert på døra av Fed-Ex i løpet av dagen, og vips har konemor max tillatt bagasje med seg hjem! Derfor håper vi nå at jeg ikke blir hentet inn av tollerne.

Avslutningsvis legger jeg ved noen bilder fra de siste dagene her i Houston, og med det vil jeg takke for reisefølget til dere bloggere, samtidig som jeg vil overrekke verdens største klem og takk til Herr I og Fru C, som har latt meg bo her i nesten to uker. Jeg har hatt det topp, og det skyldes uten tvil deres gjestfrihet, gode humør og teite humor ;-) Jeg er så glad i dere alle sammen! Adios Amigos!



En smule større enn Sinsenkrysset!



Her er vi på besøk i et "rikmannsstrøk", som er inngjerdet og har egen vaktport!



Ja, jeg trenger vel ikke kommentere dette, gjør jeg?



Kakebutikker liker vi!


Å kjøpe kake liker vi enda bedre! Spesielt når stykkene er kjempestore, og kaka heter "Black Out Cake".



Det vi liker ALLER best, er imidlertid å spise kakene vi har kjøpt, inne på den store kakebutikken! Sjekk dunet på overleppa... er det normalt???? Halleluja, jeg ser jo ut som en hårdott!



Slikt kaller jeg "Fancy-schmancy"!



Lite norsk, veldig amerikansk kanskje?



Retro kinotavle!

25. mars 2009

Bæsjehumor i Amerika!

Du vet hvordan det er med gode venninner - man sier det meste til hverandre, om det er på spøk eller alvor. Det er derimot ikke alt du vil at andre, inkludert venninnenes ektemenn, skal høre. På dette området hender det imidlertid at jeg plumper uti med begge bena, både titt og ofte. Om det skyldes at jeg ikke gidder å bry meg, fordi jeg tar meg selv svært lite høytidelig, eller om det skyldes ren og skjær utenksomhet, er ikke alltid like lett å bedømme.

Som for eksempel i går ettermiddag. Jeg og Fru C styrer med et eller annet på kjøkkenet. Vi snakker om løst og fast, og plutselig kjenner jeg at NÅ må jeg på toalettet. Samtidig går det en liten humoristisk djevel i meg, og med et lite smil om munnen sier jeg "Ah, nå må jeg på do, og siden det kan ta sin tid, tar jeg med meg boken min - for jeg har nemlig lært at når man har hemorider, skal man ikke presse!"

Som en oppfølging på mitt utsagn, svarer Fru C noe sånt som at "Ja, men av og til må man presse litt, for bæsjen kommer ikke ut av seg selv." Jeg er allerede på vei til trappen som går opp til andre etasje, og svarer i forbifarten "Ja, men jeg mener sånn presse-presse, for det er ikke bra!"

Mens jeg løper opp trappen smiler jeg for meg selv, og vet at Fru C antakeligvis har det samme smilet om sin munn, et smil som forteller at bæsjehumor-er-fortsatt-moro. Når jeg tipper toppen på trappa, får jeg imidlertid et aldri så lite sjokk. Der ligger Herr I lettere henslengt, rett ved gelenderet som skiller loftet fra den åpne førsteetasjen. Herr I har verdens største glis om munnen, og det er ikke vanskelig å forstå at han har hørt mitt og Fru C sitt resonnement rundt pressing av bæsj.

Jeg knekker såklart sammen av latter, og en smule skam, men kjenner at nå må jeg VIRKELIG på do. Hele seansen avsluttes derfor med meg som hyler av latter, og henvendt til Herr I stotrer frem at "Herregud, nå MÅ jeg på do, for ellers kommer jeg til å gjøre i buksa!"

I går ble altså Herr I innlemmet i min og Fru C sin bæsjehumor, som om det var det mest naturlige i hele verden, og da spiller det heller ingen rolle at jeg faktisk ikke har hemorider!

Konemor opplever ekte Baseball.

I kveld har jeg og Fru C vært på en ekte baseball kamp. Det var Houston Cougars, fra University of Houston, som spilte mot LaFayette. Vi ankom Cougars sin hjemmestadion bare minutter før kampstart. Lette til sinns og svært fnisete kjøpte vi billetter av beste sort, hver vår caps, popcorn og litt drikke.



Deretter fant vi plassene våre, tok fram kameraene og erklærte oss selv for kampklare. Eneste problemet var at vi hadde null kjennskap til baseballreglene, noe vi ikke tok så høytidelig. Vi kom sikkert til å forstå det etterhvert konkluderte vi med, i det vi måtte reise oss for den amerikanske nasjonalsangen:

video

Etter nasjonalsangen, var det på tide med litt skikkelig baseball:

video

Når vi begynte å gå lei av selve kampen, begynte vi å se på spillerne sine romper. Dette må være den mest sexy'e sporten som finnes, er det noen som en eller annen gang har sagt! Sjekk ut rompa til nummer 26, Murphy (favorittspilleren vår), så skjønner dere hva vi sikter til:



Etterhvert kom mørket, og det ble riktig så stemningsfullt.



Etter nesten to timer hadde vi imidlertid sett nok Baseball, og derfor snek vi oss ut, cirka halvveis i kampen. Been there, done that - tenkte vi, mens vi gikk mot bilen og saumfarte parkeringsplassen etter en matchball.

24. mars 2009

Æ vil snakke med Amerika!

I løpet av ferien min i USA, har jeg snakket med familien hjemme ved tre anledninger. Dette har vært utrolig godt, særlig det å høre de søte stemmene til prinsen og prinsessa. Prinsessa er så liten at der kommer det mest noen lala - lyder, etterfulgt av noen mama. Prinsen er derimot gammel nok til å føre en enkel samtale med sin mor, men akkurat der har konemor måttet svelge noen kameler.

Dere skjønner nemlig det, at den kjære prinsen min tenker på helt andre ting enn å snakke med meg, når vi ringes. I det han får røret, begynner han å gnåle ustanselig om "Amerika? Amerika? Æ vil snakke med Amerika?" For å stoppe gnålinga har jeg endt opp med å svare "Uff ja, vent litt," før jeg gir røret til Fru C, med forklaringen om at min kjære sønn helst vil snakke med noen andre enn meg.

"Ja hallo, det er Amerika," har Fru C svart, og da har prinsen fått det som han vil. Det hjelper ikke at romvesenet har forsøkt å fortelle at Amerika er et sted og ikke et menneske, prinsen SKAL uansett snakke med Amerika og ikke sin mor! Det eneste han derimot vil snakke med meg om, er alle gavene jeg skal ha med hjem! Utspekulerte lille bøllefrø!!!

23. mars 2009

Typisk amerikansk!

Det er sikkert mange ting man kan si typisk amerikansk om, og hva som er typisk vil sikkert variere like mye som antallet man spør. Her er imidlertid noen av de tingene jeg har opplevd den siste uken, og som jeg ser på som typisk amerikansk.



Amerikansk kjent ølmerke.



Wal Mart Supercenter har vel alle hørt om.



Glorete glitter og bilselgere er en slager, iallefall i de fleste filmer!



Gedigne veier, mange felt og store biler.



Hvem har vel ikke sett slike skilter på en eller annen amerikansk film.



Skyskrapere - og disse er ikke blant de største.



Stor stadion i Houston. Ikke typisk i seg selv, men mer kjent for hva som skjedde der da vi var der:






Corn Dogs har iallefall jeg hørt om, og da bare som et amerikansk fenomen.


Ekte cowboyer!



Livestock show er noe som hvert år arrangeres i Houston, og det er som en XXXXL norsk martna.















Auksjon av storfe.






Det er ikke bare vi mennesker som trenger hårføner for å bli fine.



Jeg tror de klør oksen/kalven med en pinne for å få den til å stå stille.



På vei hjem - ny skyskraper.



Her skjønte jeg hva Fru C mente med at deres hus ikke var noe i forhold til hva de rike bor i.



Fem minutter etterpå kjører vi forbi disse husene, som representerer trinnet før hustrailerne. Kontrastenes land tenker jeg.

22. mars 2009

Konemor savner sine små!

Nå begynner hjemlengselen å komme over meg. Ikke så ille at jeg vil sette meg på første flyet hjem, men nok til at jeg tenker på de små tingene som gjør meg glad.

Det kan være lyden av prinsen som roper "mamma!" mens han løper opp trappene i oppgangen, etter en lang dag i barnehagen. Det kan være smilet og den gode klemmen som venter meg, når jeg tar imot ham på det øverste trappetrinnet. Det kan også være de våte kyssene og klemmene fra en liten prinsesse som både sikler og er snørrete. Eller det kan være det rampete blikket hun sender meg, når jeg prøver å fange kjøkkenredskapet hun rappet fra skuffen min.

Jeg savner også å høre prinsen som sier at at han vil legge seg, i det han løper mot rommet og sengen sin. Eller prinsessen som, på grunn av alt bråket, setter seg opp i sengen med verdens søteste smil, i det storebroren kommer inn døren bare minutter etter at hun har lagt seg. Jeg savner god natt sangen, kyssene i panna, klemmene og en liten stemme som sier "Jeg er glad i deg mamma." Jeg savner det meste, hvis man ser bort fra dårlig nattesøvn og tidlige morgener da.

Jeg savner også romvesenet, og det er ikke bare fordi jeg har eggløsning og denne uken har hatt en herlig baby rundt meg hver eneste dag ;-)

Konemor nyter livet i USA!

For å kalle en ferie for en ferie, er det enkelte kriterier konemor mener må oppfylles. I korte trekk snakker vi om god mat, god drikke, shopping, avslapping og en liten anelse luksus. Så langt har mitt USA opphold bydd på alle de nevnte punktene, og konemor er derfor svært fornøyd.



En kyllingburrito, slik en kyllingburrito skal være - mmmm!



Når Herr I står for grillingen, er det ikke noe slinger i valsen skal jeg si deg!



Her har jeg, Fru C og barna vært på restaurant, og desserten tok vi med oss hjem. Sjekk størrelsen på kakestykkene!



Her har Herr I tatt meg med til den lokale butikken, og gjett om øynene mine stod på stilk, og munnen badet i vann da jeg fikk se disse flotte kakene!



Halleluja - slanking dra til blokksberg!



Her fikk jeg prestasjonsangst - for nå er det ikke lenge til prinsessen min fyller to år.



God drikke er et av kriteriene i en ferie, og her i kombinasjon med et annet; avslapning.



Her er konemor på vei til noe av det hun gledet seg mest til, og til vertskapets store glede har jeg for vane å uttale en mengde ord slik de skrives, og ofte med en trøndersk aksent. Wal Mart er intet unntak.



Shoppe shoppe shoppe...



Enda mer shoppe shoppe shoppe - Ops! Jeg trenger større koffert!



Så var det dette med avslapning da! Som dere ser ligger konemor her i et badekar, svøpt i badeskum. Det dere derimot ikke ser, er konemors forfjamselse over at kun halve kroppen hennes er under vann. Jeg husker da vitterligen at sist jeg badet, for noen år og kilo siden, så lå hele jeg under vann. Fru C sier imidlertid at badekarene her er små, ja faktisk tror hun at det er snakk om barnebadekar. Jeg støtter henne HELT KLART i den antakelsen!



Jeg hører noen kalle på meg; "Kom konemor, kom og legg deg ned, kom, kom...."



Og vips! Der ligger jeg - totalt avslappet.



Herr I mikset en aldeles nydelig Margaritha til meg, og "that maid my day"

21. mars 2009

Romvesenet om konemoren sin

Forleden dag, før jeg dro til USA, stod jeg og betraktet meg selv i baderomsspeilet. Jeg uffet meg, sukket og hang generelt med leppa. Jeg uttalte det meste høyt, vel vitende om at romvesenet hørte hva jeg hadde å si om meg selv. Jeg ville på en måte unnskylde det faktum at romvesenet hadde endt opp med meg. Jeg skulle så gjerne sett bedre ut for ham, og jeg hater det faktum at jeg har forandret meg slik, siden den dagen han gav meg sitt ja.

Det er da romvesenet snur seg og setter øynene sine i meg. Bestemt, på grensen til sint, sier han: "Tror du virkelig at jeg hadde giddet å ordne meg en stygg kone?"

Det var ikke mer å si om den saken, og med et følte jeg meg fryktelig dum.

19. mars 2009

Hjemme hos Fru C i USA

Da er det på tide å vise bilder fra huset jeg bor i, under mitt USA opphold. Fru C har imidlertid, gang på gang, understreket at huset de leier (for ca 3900 dollar) er ingenting imot det vi skal besøke på søndag, for da skal vi på barbeque hos en annen norsk familie. For meg som kommer fra fuglekassen på 68 kvadrat, blir imidlertid dette enormt nok! Herr I forteller forøvrig at om de skulle kjøpt huset de leier, måtte de betalt halvparten av hva et slikt hus ville ha kostet i Norge. Han er ikke helt sikker, men tror prisen på huset ville tilsvart ca 3 500 000 kroner. I Norge betyr det at et slikt hus ville kostet minst det dobbelte!



Et fantastisk inngangsparti må man ha!

Trappa opp til andre etasje.



Fru C hadde pyntet med vakre blomster til jeg kom (tror jeg).


Slik ser stua ut fra inngangspartiet.


Det er ikks så mye annet å si enn at i USA er ALT stort, til og med hylleseksjonene! Ellers liker jeg sofaen til Fru C og Herr I svært godt.


Stua fra andre etasje.

Spisestua som ligger mellom kjøkkenet og inngangspartiet.



Kjøkkenet sett fra stua, og som dere kanskje ser, er det et lite bakhode som stikker opp til høyre for stekeovnen. Det er hodet til lilleprinsen som ser ned på Fru C, som gjemte seg for fotografen!


Her tror imidlertid Fru C at fotografen er ferdig, men det var jeg ikke :-)

Kjøkkenbordet som er kjøpt på IKEA her i Houston.



The master bedroom!


Badet til Herr I og Fru C - fantastisk stort, med eget toalett, dusj, boblebad, to vaskeservanter og et digert walk-in-closet!



Dette er det berømte gå-inn-i-skapet, og tar jeg ikke feil, blir nok Fru C litt snurt fordi hun ikke fikk ryddet før jeg tok bildet. Forresten tror jeg heller hun blir snurt fordi ikke jeg ryddet :-)


Dette er et av de andre badene, et av de 4, 5 badene som finnes i huset!


Et sånt vaskerom skulle jeg gjerne hatt i fuglekassen min.

Ellers må jeg få understreke at jeg har det kjempefint. Fru C gjør alt hun kan for at jeg skal kose meg, oppleve ting, spise god mat og slappe av. Verdens beste venninne kan man trygt si - hvis man ser bort fra når hun erter meg når jeg uttaler Wal-Mart!!!
 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino