20. juni 2009

Del 1 Videoblogg fra treningstur

Hva gjør man når man endelig får en barnefri helg her i fuglekassen? Jo, da setter man seg på sykkelsetet og trør livet av både seg selv og hufsetufsa! Jeg tror jeg holder på å daue, men jaggu sitter jeg her og gliser likevel. For en tur og for en herlig følelse man får etterpå. Bare se her, og i oppfølgingen som kommer i neste innlegg.

17. juni 2009

Prinsen skjemmer ut mammaen sin!

Da var dagen kommet, den dagen da prinsen fikk sin egen mor til å ønske at det gikk an å synke gjennom golvet. Dessverre er Rema 1000 nøye når de velger entrepenører, og derfor måtte jeg fint finne meg i å bli stående, rød som en tomat.

Det hele skjedde i kassakøen, der jeg trakk fronten på handlevognen etter meg, for å få den delen med varene nærmest båndet. Det betydde at prinsen, som satt bak i vogna, derfor hadde god sikt bakover i køen. Rett bak ham, sånn cirka en halv meter unna, står det en diger biker i fullt mc utstyr. Å si at vedkommende var av gjennomsnittlig størrelse, vil på alle mulige måter være en gedigen underdrivelse. Dette oppdaget såklart min svært så observante sønn.

"Mamma! Han har tjukk mage," sier han som om det skulle være den største selvfølgelighet. Åh nei, tenkte jeg mens jeg fortsatte å laste varer, tilsynelatende som om ingenting hadde skjedd. Jeg turte iallefall ikke å se opp, selv om det kanskje var det jeg burde gjort, sammen med overbringelsen av en beklagelse. Jeg kjente rødfarven brenne i kinnene, og fortalte prinsen, fortsatt uten å løfte blikket, at "Nei, det var ikke noe fint å si!" I stedet for å ta hintet repeterte imidlertid prinsen seg selv høyt og tydelig, til min store fortvilelse. "Prinsen, sånn er det ikke lov å si. Husk mamma har også stor mage," fortsatte jeg i håp om å appelere via et felles holdepunkt mellom meg og kulemagen bak oss. Det som deretter kom var jeg imidlertid totalt uforberedt på, og det vil nok dere som leste mitt forrige innlegg om prinsens gullkorn, forstå ganske godt: "Nei da mamma! Du har tynn mage du!"

Takk kjære prinsen min, men når mammaen din sier sånt, er det fordi hun håper du husker at du kallte henne tjukk for bare tre dager siden, og at hun denne dagen ønsker at du for en gangs skyld skal si deg enig med henne!

Å fortjene en nytrimmet hekk!

I kjølvannet av mitt forrige innlegg, Hersens mannfolk, fikk jeg mange fine kommentarer som inneholdt masse gode tips om hva man kan gjøre med mannfolk, som rent hypotetisk sett ikke kommer seg opp om morgenen. Jeg vil herved få takke dere alle for å ha fått ned pulsen min, og i tillegg vil jeg opplyse om at jeg nå har satt opp et skap der jeg kan putte ham inni neste gang han oppfører seg som en tenåring. Jeg har også sluttet å vekke ham i frykt for å møte det samme morgengretne trynet en gang til. Nå må han komme seg opp selv, og betyr det at han forsover seg, så får det bare bli sånn!

Når det gjelder Hanne Nabintu Herland som noen nevnte i en kommentar, så er jeg særdeles enig! Noen burde sette på den dama en munnkurv før hun skjemmer ut seg selv mer enn det hun kan ha godt av! Makan til kvinnfolk skal man lete lenge etter. MEN, det er kanskje sånn man blir om man bare lakker neglene sine, lager god mat for mannen sin og pynter seg litt ekstra for å tilfredsstille ham seksuelt? Her i fuglekassen må man derimot selv være finkjemmet, samt ha gjort seg fortjent til å få en veltrimmet hekk hos en truseløs konemor. Med andre ord: Jeg slipper å trimme hekken denne uka ;-)

15. juni 2009

Hersens mannfolk!!!!!!!!!!

Hvor mange av dere er det som opplever at når dere, med god grunn, blir sint på den såkalte bedre halvdelen deres, så snur han det til å handle om deg, og alt du sier og foretar deg i kjølvannet av det som fikk deg sint?

I mine øyne burde en utvilsomt hypotetisk diskusjon handle om at mannen din ikke kommer seg opp om morgenen for egen maskin, og at han blir sur og irritert når du vekker ham med å pjuske ham i nakken, og sier "Nei, du kan ikke sove 15 minutter til, for da blir det bare stress, og jeg må gjøre alt alene om vi skal rekke å levere barna i tide!" Den samme diskusjonen burde handle om at han, ved å ikke ta ansvar for å komme seg opp om morgenen, overlater det meste til deg SOM SÅKLART SYNES DET ER FAEN SÅ HERLIG Å STÅ OPP ETTER 5,5 TIMER MED SØVN. Det hele burde også handle om at han er sur, fremfor takknemlig, for at du tar ansvaret med å få ham opp uten å mukke, i cirka 80 % av morgenene. Videre burde diskusjonen handlet om at du av og til står opp 15 minutter (eller 30) før ham, for å la den stakkars mannen få det kvarteret han så sårt trenger. Den fordømte tosken som sovner som en stein hvor som helst, når som helst - og som hver natt får ca 8 timer søvn, altså to timer mer enn deg. Det burde sist, men ikke minst, handle om at når du har vekket ham, og han er sur fordi han ikke kan sove lengre, så har du din fulle rett til å reagere med frustrasjon og irritasjon fordi det utakknemlige mannfolket har samvittighet til å være sur og irritert over noe som i en normal verden er en selvfølge! Skal man på jobb og har barn, så må man bite i seg smerten det er å stå opp (suck it up), og være glad man har noe å stå opp til som gir livet mening, iallefall for de fleste.

Men, nei da! I enkelte hjem, helt hypotetisk altså, så ender det opp med å handle om at du kvinne stresser. For hva gjør vel et kvarter ekstra, og hva gjør det vel at det er du som fortsatt må vekke mannen din etter at det kvarteret har gått? Ro ned litt da, det gjør vel ikke noe at barna ikke rekker frokosten i barnehagen. De kan jo spise hjemme en gang i blandt, selv om vi vet at de spiser mye mindre da, og at det tar tre ganger så lang tid for dem å spise den brødskiva hjemme som i barnehagen, noe som gjør at vi i mange tilfeller kommer for sent til jobben. La oss drite i den erfaringen vi så ofte har gjort oss, og sove litt lengre.

Videre ender den hypotetiske diskusjonen opp med å handle om at du tross alt ble irritert og sint, når mannen din våknet av pjuskingen, og var sur fordi han måtte stå opp og ta del i morgenoppgavene. For du burde jo vite at han ikke kan noe for at han er sur når han våkner, det er nemlig ikke slik som hos oss kvinner, der vi kan bite i oss sure oppgulp, selv når hormonene raser.

Diskusjonen ender også opp med å handle om at du hisser deg opp over ingenting, for du er såklart ikke drittlei av å ha den samme runden hver morgen? Det blir også å handle om at du sier han "anklager" deg for å være forbannet, men at han ikke tenker på at det kanskje ikke er så rart, hvorpå han mener det er et faktum at du er forbannet, og at ordet "anklager" derfor ikke er riktig av deg å bruke. For å toppe det hele begynner kanskje mannen din å lete etter en ordbok, fordi han mener dere tydeligvis har forskjellige definisjoner på det å "bortforklare."

I slike hypotetiske situasjoner, som oppstår, helt hypotetisk, cirka annenhver måned - så ville iallefall jeg blitt frustrert, sint, oppgitt, gal og faen så lei meg. For hvem er det som har et problem? I følge retningen slike diskusjoner hypotetisk sett kan ta, er det jo tydelig at det er kvinnen som har et problem, og ikke den sure mannen som ikke vet å ta seg sammen og være glad for at noen hjelper ham med å komme seg på jobb. Nei da - la han være sur - han kan jo ikke noe får det stakkar! Og du, kan ikke du bare la være å bli irritert på ham, så skal du se at disse diskusjonene ikke blir å handle om deg og hvor håpløs du er som prøver å få alle i barnehagen og på jobb i tide. Hmmm, hva tror du?

Dessverre, akkurat det forslaget passer ikke meg! Jeg oppfordrer derfor alle kvinner med et slikt problem, til å avlegge mannen din sin sjef et lite besøk. Der kan du iallefall være sikker på å møte den takknemligheten du ikke møter hjemme, for hvordan var det egentlig før dere møttes igjen? Jo, det stemmer det - da forsov mannen din seg cirka tre ganger i uken. Hersens mannfolk!!!!!! Ja, helt hypotetisk altså...

Og forresten, at det finnes kvinner som oppfører seg slik som i det hypotetiske eksemplet, er for meg knekkende likegyldig - for i dag handler det om mannen!

11. juni 2009

Gullkorn fra prinsen i fuglekassa!

I går var tydeligvis dagen da prinsen nok en gang følte for å slippe noen gullkorn. Det startet på vei til barnehagen da han ropte etter en gammel hvithåret mann som passerte oss, at "Vi skal hjem å spise pannekake Gamlefar!" At vi var på vei til frokosten i barnehagen hadde tydeligvis liten betydning.

Neste gullkorn, som fikk en overrasket konemor til å lure hva svarten det er de små holder på med i barnehagen, kom på vei hjem derifra: "Tutta e kjæresten min, for æ ska nusse litt på Tutta - og så fikk æ baby i magen min!" Kremt.... heldigvis stoler jeg på de ansatte.

Til slutt kom jo det jeg hadde håpet at ikke skulle skje, nemlig at han ser på meg og på maven min, hvorpå han bøyer seg frem, kjører en finger inn i den digre bilringen og sier "Der va du tjukk mamma!" Takk gode Gud for slankekurer!

9. juni 2009

Trening og mange tanker!

Mye trening, mange tanker, store prosjekter, og ikke minst masse tull og tøys er årsaken til mitt lille fravær fra bloggen i disse dager - sånn i tilfellet noen lurer - grmpf..... det er faktisk ingen som har lurt!!!

Det jeg egentlig tenkte å formidle i dag, er at jeg endelig har fått dreis på den lenge, men ikke så mye, omtalte slankekuren min. Det vil si, jeg tror jeg har startet tre eller fire kurer siden jul, som alle har krasjet innen en uke. Motivasjonen har med andre ord ikke vært på topp. Det jeg imidlertid har klart, er å trene jevnt. Jeg startet en uke før påske, og siden da har jeg trent tre ganger i uka, med et opphold på to uker da vi var i Spania og lillejenta var syk. De som har fulgt med vet, etter mye bannskap rundt det forbannede sykkelsetet, at jeg trener spinning på 3T. Nå kan jeg imidlertid fortelle at det finnes overhodet ikke vondt i hufsetufsa lengre, ikke en gang om jeg er litt crazy å trener uten sykkelshorts. Smack my Pony, sier jeg bare! I tillegg trener jeg styrke, fordi økt muskelmasse øker forbrenningen.

Etter to måneder med trening så jeg imidlertid ikke noe som helst bedring på vekta, og derfor innså jeg at matinntaket fortsatt var for stort. I en overgangsperiode (for å få ned blandt annet magamålet, som vi sier her) har jeg derfor valgt å bytte ut to måltider om dagen med slik protein-/slankeshake, som man får kjøpt på helsekost. Noka heter typen jeg bruker, og jeg valgte å gjøre dette fordi jeg trenger å se at vekta går ned. Jeg tar derfor shake til frokost og til middag de dagene vi lager mat som er uheldig om man skal ned i vekt (pannekaker for eksempel). Hvis vi skal ha sunn middag, tar jeg shake til lunsj i stedet. Det jeg må passe på, foruten dette, er at jeg får i meg minst 1150-1250 kcal hver dag, for hvis ikke blir vekttapet større en det som er bra når jeg trener såpass, i tillegg til at kroppen går over på sparebluss. Det som da er så greit med shaken, er at det gjør det lettere å følge med på kaloriene. Det blir mindre telling fordi hvert shakemåltid er 226 kcal. Den siste forandringen jeg har gjort, er at jeg drikker mer vann, og passer på å spise noe lett (som for eksempel en wasa sandwichbar) mellom lunsj og middag, og noe annet lett og kalorifattig til kvelds. Ergo blir resultatet færre små måltid, fremfor få store. Og resultatet, ja det har jeg begynt å se på vekta :-)

Men, best av alt er at jeg føler meg mye bedre av all treningen, og akkurat nå gleder jeg meg til å komme meg inn i gamle klær. Denne kuren kommer IKKE til å krasje slik de andre gjorde - jeg lover på tro og ære!
 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino