29. januar 2009

Barn og alt som kan gå galt!

Etter innlegget Tidsklemma...tull og tøys! kan jeg til en viss grad påberope meg status som bloggesfærens utgave av et prevansjonsmiddel. Ikke fordi jeg fraråder andre å få barn, for det å kunne bli mor er den største gaven jeg har fått, men fordi jeg synes det kan være greit å vite hva man går til. Det gjorde nemlig ikke jeg. Derfor tenkte jeg å ta dere med på en liten reise gjennom en typisk dårlig dag når man har barn. Hvordan en bra dag fortoner seg, tar jeg i neste innlegg, men nå handler det altså om en dag der alt som kan gå galt, faktisk går galt! Beklager at denne reisen er litt lang, men jeg ble litt revet med her jeg satt. Det hører ellers med til historien at slike dager heldigvis ikke kommer så veldig ofte.

Det er tidlig mandags morgen og du sover søtt. Plutselig blir du revet ut av søvnen da du merker at noen er i rommet og at vedkommende står og ser på deg. Fordi du er så trett fungerer heller ikke hodet, og instinktet forteller deg at du skal bli redd. Du kjenner frykten rive i deg i et kort øyeblikk, helt til øynene får vendt seg til mørket, og du oppdager den lille som står bøyd over deg: "Mamma! Jei har tissa ut mei." Du tenker at det ikke går an siden den lille bruker bleie, men konstanterer raskt at det umulige har skjedd. Bleien er så full at det har rent over. I tillegg registrerer du at barnet ditt synes det er helt normalt å stå opp klokken 05.30, men du velger å holde munn fordi du har erfart hvor sint han blir om du ikke deler samme oppfatning.

Dere går på badet, du er trett og den lille er lys våken. "Mamma, kan du nyse av mei bleien?". Du skjønner at barnets far har lært gutten noe morsomt *sukk*, og vet at her er det bare å spille med. Nysing følges opp av et krav om å synge, kile osv, og før gutten er påkledd er iallefall du lys våken.

I mellomtiden har resten av huset våknet av alt bråket, og det lille badet som er ment for max to personer, rommer nå fire. Når alle er ferdig påkledd, går far ut på kjøkkenet for å smøre mat, mens du bevilger deg en kjærkommen tur til toalettet. De to små tar det derimot som en selvfølge at de får lov til slå følge med deg, og toalettet som er ment for max en person, rommer nå tre. Du vet at det blir hyling av en annen dimensjon om du prøver å lukke dem ute, og det er iallefall ikke å trakte etter så tidlig på morgenen. Så der sitter du da, akkompagnert av to skuelystne tilskuere som kommer med heiarop hver gang det plopper i vannet under deg.

Ferdig med det du vet, lengter du etter å sette deg ned med frokosten og avisa. De små følger såklart etter og setter seg på hver sin side av deg. Alle spiser mens du prøver å bla i avisa. Det hele går fryktelig tregt fordi han til høyre for deg hele tiden peker og spør: "Mamma! Ka e det for nå?" Du svarer, kun for å få et oppfølgingsspørsmål: "Koffer det?". Du svarer igjen og får et nytt oppfølgingsspørsmål: "Ja, men koffer det da?". Mens du svarer på hvorfor alt er som det er, ligger hun til høyre for deg oppå den delen av avisa som er på hennes side, og mellom henne og avisa er det en brødskive med syltetøy på. Du går på kjøkkenet for å hente en klut og litt papir, og når du kommer tilbake ligger side fire på golvet, mens side fem er delvis i munnen på den minste. Du erkjenner raskt at far i huset er så fordypet i kulturbilaget at han ikke registrerer hva som skjer. Innen frokosten er over, innser du at du ikke har fått med deg en dritt av hva som skjer ute i verden, og håper derfor det finnes en tilgjengelig avis på skolen.

Det er så på tide å ta på yttertøyet for å dra i barnehagen og på jobb/skole. Når barna forstår at de skal ha på yttertøy, begynner de å løpe rundt som gale fordi de vet at da kommer dere voksne og henter dem. Å leke katt og mus er nemlig veeeeeldig moro, spesielt når man har det travelt, og mamma og pappa er stresset. Etter ti runder rundt spisebordet har du endelig fått kontroll, bare for å oppdage at latteren over å bli jaget, går over i vræling. Du har nå en mark i armene, som vrir seg, sparker og slår villt rundt seg.

Når du omsider har fått kledd på begge barna, og du allerede er ti minutter for sent ut døra, ja da kan du banne på at en av de plutselig stiller seg i et hjørne av gangen for å bæsje. Ergo, alt må av! Det blir en ny runde på badet, en ny runde med påkledning, og når du da er ferdig er du heldig om ikke det andre barnet også har gjort i bleien. Har han ikke gjort i bleien, har han derimot kokt over fordi han har stått fullt påkledd alt for lenge. Og er du riktig heldig, så har han gjort begge delene.

Barna leveres i barnehagen. Kyss, klapp og klem - eller vræææææææl, "Mamma, jei vil være med dei!". Du kommer deg omsider på jobb, og senker kanskje skuldrene i noen timer, før du skal hente de igjen. Buss nummer 9 kommer ikke, og du må ta en senere en. Derfor kommer du også ti minutter for sent til barnehagen. Barna hyler av glede og du får verdens beste kos og masse kyss. Fra den ansatte som måtte vente på deg, får du derimot bare et surt blikk, og en sur kommentar om at hun også har barn som skal hentes. Du prøver å forte deg med å kle på barna som ikke innser alvoret, og samme påkledningsbråket, som på morgenen, starter igjen. Du er svett før du kommer deg ut. På vei hjem spiser barna en neve hver med sand. Sand eller sjokolade, who cares? De liker det uansett. Du rekker heller ikke å stoppe minstejenta fra å stikke fingeren i en hundebæsj hun fant langs veien. Grrrrr......tenker du.

Vel hjemme er begge barna sure og sinte, fordi de er sliten og sultne, derfor er det også vanskelig å få laget middag. Når dere får satt dere til bords er den minste så sulten og sint at hun ikke får i seg mat. Små barns fatteevne er ikke alltid så stor, tenker du. I tillegg klarer ikke eldstemann å sitte rolig ved bordet, og du må hente ham inn med jevne mellomrom. De synes også det er hysterisk morsomt å kaste mat på golvet, eller å gurgle vannet i glasset, av og til bare for å se din reaksjon.

Det er sengetid og barna skal bade. Du tar de med på badet og begynner å kle av de. Når bleien er av, løper begge to en tur på stua fordi det visstnok er helt herlig å løpe rundt naken. Vel oppe i sofaen ser du at minstejenta plutselig stopper opp i leken, og før du rekker bort til henne har hun tisset. Hun ser forundret ned på den bløte flekken, og du kjenner at nå er det godt at de skal legge seg.

Vel oppe i badevannet har de to små det svært morsomt. Dette er høydepunktet i løpet av dagen, og du får kanskje tid til å henge opp litt klær og lignende, mens du har et øye på de små. Likevel har du ikke mulighet til å stoppe det som nå kommer. "Mamma! Tuvis har bæsja!". Minstejenta synes dette er helt greit og sitter helt rolig, mens det brune vannet omslutter henne. Du kjenner du blir kvalm.

Badetiden er over og dagens siste gjøremål kommer: tannpuss! Bare så synd at de synes det er mer morsomt å bite seg fast i tannkosten enn å la deg pusse tenna. I det du endelig kan legge barna, registrerer du at det er en halvtime på overtid, og tenker oppgitt på den erfaringen du så mange ganger har gjort deg: at jo senere du legger barna, jo tidligere våkner de .

Barna er i seng, og du og din mann har hele kvelden for dere selv. Ja, sett bort fra to maskiner med barnehageklær som må vaskes, et hus som ikke har sett hverken støvfille eller mopp på en måned, oppvaskmaskina som må tømmes og maten som må handles inn.

19 Kommentarer:

Maria sa...

Å fy f..., jeg går ut ifra at alt dette faktisk har hendt, men jeg håper alt ikke skjedde på samme dag??

Vivi's Verden sa...

Det har du HELT rett i - ja til begge deler :-)

Christin sa...

Hos dere har det vel aldri hendt at huset "ikke har sett støvfille eller mopp på en måned"? Max en dag tipper jeg... ;-)

Lill-Marita sa...

De dagene 'der' er så pyton som det går an å bli ;D
Og de gangene at alt går på skinner så er man bare SÅ fornøyd med seg selv!

Vivi's Verden sa...

Christin da... Du har ikke sett godt nok etter hører jeg ;-)

Lill-Marita: Jeg vet :-) Og de gode dagene gjør heldigvis at man glemmer de dagene der alt går skeis!

Mitt og Mine sa...

Uff og uff jeg kjenner meg så alt for godt igjen...noen dager topper bare alt seg, og alt som kan gå galt går galt!
Måtte le av doturen din, har selv mang en gang hatt en på fanget og en stående ved siden av når man sitter der og...ja. Herlig skrevet...jammen godt å se at andre også har det sånn..hvertfall innimellom. :)

Vivi's Verden sa...

Mitt og Mine: Ja, man kan finne mager trøst i felles skjebne av og til ;-)

~SerendipityCat~ sa...

Åh gudhjelpemeg hvor jævlig dette høres ut! Haha :-D Jeg vet det sikkert er fælt å høre for dere som har familie (og jeg ER reservemamma, men har derfor hoppet over den aller minste perioden), men jeg synes altså det høres så slitsomt ut at jeg ikke skjønner hvordan disse små trollene skal være verdt det ;-)
Kanskje etter neste post?

Vivi's Verden sa...

SerendipityCat: Skjønner at det hørtes helt forferdelig ut, slik det ble presentert med alt på en gang, men heldigvis blir alt dette som regel dæsjet ut i akkurat passe porsjoner :-) Og de små trollene er så absolutt verdt det, tro det eller ei :-)

Helga sa...

Morsomt og underholdende innlegg - iallfall for oss som kan le av det på avstand ;)

Neglecta sa...

Og så er de jo så søte når de sover! =o) Ser fram til neste innlegg og håper dagen i morgen blir meget bedre porsjonert.

Vivi's Verden sa...

Helga: Jeg vet det må være litt humoristisk å se det "utenfra", men jaggu er det stor frustrasjon på slike dager når man står midt oppi det :-)

Neglecta: Ja de er kjempesøte når de sover, skulle bare ønsket at de sov bittelitt mere ;-) Neste innlegg er ute :-)

Siw sa...

Et veldig bra innlegg som jeg tror småbarnsforeldre kjenner seg godt igjen i... Og da er det stooor trøst i å høre om andre som har det på akkurat samme måte. :)

Vivi's Verden sa...

Siw: Takk for komplimentet :-)

Sonitus sa...

Denne posten er anbefalt på http://sonitus.org/

Vivi's Verden sa...

Sonitus: HURRA :-) Mitt første innlegg hos Sonitus! Nå ble jeg glad :-)

Anonym sa...

Vivian - du skriver så bra!! Ser at du har hørt det før, men må bare slutte meg til de andre leserne..du er et talent!! Syntes begge barnehistoriene er kjempebra skrevet, både den "positive" og den "negative". Kjenner meg så utrolig godt igjen!! Nå har jeg lest bloggen din i hele sovestunden til minstemann - klarte ikke stoppe:) Så da håper jeg det er godkjent unnskyldning ovenfor de fire andre familiemedlemmene når middagen ikke er ferdig, klesvasken ligger usammenbrettet på gulvet og oppvaskmaskinen er full! Nå MÅ jeg bare logge av. Håper å få tid til å lese mer av bloggen din snart. Du er utrolig, Smirvers!
Klem fra Camilla

Vivi sa...

Camilla: Nå blir jeg rent imponert - husmora ofrer familien til fordel for blogging ;-) Ulikt deg, men det er godt å se at du også har en rampete side :-) Ellers må du/dere slutte å skryte slik av meg - det holder på å gå meg til hodet ;-)

Hellig Lykke sa...

Jeg blir inspirert.... til å skrive om tenåringshelvete....

Legg inn en kommentar

All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!

 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino