Januar: Begynn å lese ei bok, samt en kort tur til nabolagets skøytebane. Den blir kort fordi barna faller og slår seg, og vil rett hjem igjen. Sett av tid til en trøstekakao.
Februar: Skaff barnevakt, gå på kino.
Mars: Sex (hvis vi orker), hvis ikke: sove under same dyna.
April: Besøke familien i påska.
Mai: Stryke skjorter og bunader, samt samle krefter til årets mest slitsomme dag: 17.mai. Sett av tid til å tørke oppkast etter overspising av is og pølse.
Juni: Sex (hvis vi orker), hvis ikke: dusje sammen.
Juli: Oppsamling av hele familiens bursdager, og det midt i fellesferien slik at færrest mulig kan komme. Samt to ukers ferie på Østersund camping, sammen med andre utslitte foreldre.
August: Sex, kanskje hele to ganger. Hvis ikke: kline i fem minutter. Husk å be mannen spytte ut snusen sin.
September: Være hjemme med syke barn og ta en tur i bassenget, dra hjem og sovne på sofaen med en unge på hver hånd
Oktober: Kjøpe julegaver på salg, og kanskje rekke en teaterforestilling
November: "Helvetesmåneden": Eksamenslesing, juleforberedelser, mørke kvelder og definitivt NULL sex!
Desember: Avslutte boka du begynte på i januar, samt at det er jul....that's it....og kanskje kommer nissen med noe godt til en sliten mor ;-)
Livet er hardt!
18 Kommentarer:
Haha, dette må da være en ganske overkommelig plan? Sex tre ganger i året? Kino én gang?
Forøvrig noterer jeg at det fins et oktobersalg som jeg går glipp av hvert år.
Frøken Makeløs : Det som er så fint med planer, er jo at de kan forandres på :-) Jeg har for eksempel vært på kino hele to ganger i år, og DET er stort det!
Ellers var vel salget litt tilfeldig. Vi kom over et leketøyssalg i fjor som gjorde susen for oss. Når det gjelder sex'n, må jeg nok innrømme at jeg tok i en liten smule for å sjokkere leserne, og for å skremme andre fra å få to barn på 19 måneder, slik vi gjorde.... Fungerte det?
Det skremte i hvertfall meg ;-)
Artig post!
SerendipityCat: :-D Da har du allefall fått en advarsel, men husk at det finnes mange fine ting med å få dem tett også da... Tøft bloggenavn du har forresten :-)
Ja, jeg vil tro at når man er oppe i situasjonen får man et helt annet perspektiv på det hele! :-)
Foreløpig sliter jeg enda med tanken på hvor lite søvn en del småbarnsforeldre får.. hehe..
Uff ja! Nok søvn er det jeg savner aller mest etter at jeg ble mor, og man trenger ikke å ha to barn for å merke akkurat det savnet... jeg drømmer om åtte timers nattesøvn, og "gleder" meg til jeg blir pensjonist og kan sove så lenge jeg vil :-)
Samtidig, som du kanskje også har merket, blir man "vant" til lite søvn når man har små barn...
Akk ja, det bringer tilbake minner!
Flott innlegg, super årsplan.
Tonita: Flott ja, men kanskje litt lite ambisiøs ;-) Heldigvis står det ikke riktig så ille til :-)
Du får nyte livet mens barna er så...hihi
For meg er dessverre alt håp ute.. Har nemlig en gutt på 11, som spiller både fotball og håndball. :O)
Klem fra Bea
Bea: Ja jeg vet :-) Hver alder har liksom sine "laster", men også sin sjarm ;-)
Er dette malen for hvert år fremover, eller vil det bli gjort noen endringer ;-) Ikke akkurat reklame for en som ikke har barn, men planlegger å kaste seg ut i det... Så lite sex?!! Så sjelden kino?!! Kun èn bok i året?!! Og vi har jo i tillegg ingen besteforeldre i nærheten som kan være barnevakt på kort varsel. Hmm, tror jeg må revurdere dette ;-)
PS: sjekk kakeoppskriften på bloggen min. Den skal jeg prøve og ha som premie når jeg har nådd slanke-vakre-sexy-CamKarMir-vekten!! :-D
CamKarMir: Hehe... jeg skjønner at min skremselspropaganda fungerer :-) Vi kan vel si det slik at denne planen er en SMULE overdrevet, men det trekker opp linjene for hva som forandres etter at man blir foreldre ;-)Skaff deg barn som sover lenge (og ikke som hos oss der de våkner nærmere kl 05 enn 06), så skal du se det blir mer sex på dere enn det har blitt på oss....zzzzzzzz
Vi har heller ikke slektninger i nærheten, og det merkes godt. Men som jeg har sagt til andre: Det slitsomme oppveies av det gode - masse kos og latter :-)
Ja livet er hardt, men så utrolig gøy det kan vere. Når man har tid til alt, gidder man ikkje å vere med på alt mulig, så når en ikkje har tid, begynner man å tenke over hva man går glipp av.
Eg syns en skal slutte å tenke på alt en kunne fått tid til dei nermeste 10 åra. Det er ei tid for alt.
Når barna er små er dei førsteprioritet, en skal ikkje glemme seg sjølv, men senke krava. Tida går så fort og snart er dei for store til å sitte på fanget og dei greier seg sjølv, da kan du igjen ta att mye av det du ikkje rakk. Så lenge man har respekt for seg selv, sin kjæreste og sine barn, og slutter å stresse for å nå alt, så går livet så mye bedre :D
Greta: Jeg er så enig så enig, men merker at når jeg er som mest sliten og lei....da tenker jeg på alt jeg ikke rekker eller orker. Når jeg på den andre siden er opplagt og i godt driv, da priser jeg meg lykkelig for alt jeg har og aldri ville byttet bort. Jeg tenker også, som du skriver, at det er en tid for alt, samtidig som jeg blir litt sint på meg selv fordi jeg lar meg begrenses av meg selv. Jeg vet nemlig at jeg kunne gjort mer ut av tiden nå, som småbarnsforeldre, men jeg griper ikke alle sjansene som suser forbi. Og det er kanskje alle tankene rundt hva jeg kunne gjort om jeg bare hadde orket, som stresser meg slik.
Nei, det beste hadde vært om jeg kunne klart å senke skuldrene og slutte å tenke så mye ;-)
Tenke for mye er ikkje bra. Eg har ett råd eg bruker på meg sjølv og til alt. HAr ett dokument på pc en der ingen, apsolutt ongen får se. Der skriver eg av meg irritasjpon, skriv når eg er lei meg, når det er noe eg ikkje skjønner, ja alt mulig. Det hjelper så utrolig godt. Har fått frem ting eg hadde forterengt, klart å sett ting fra andre sider slik at eg kunne forstå kvifor ... var sint og sur. Men, man må vere klar til å bruke det for å få det til å hjelpe. Har fått en del til å bruke det og alle har skjønt kor bra det er.
skal slutte å mase nå ha en fin søndag
Greta: Du maser ikke i det hele tatt :-) Var selv veldig flink til å skrive dagbok tidligere, og det er som du sier: man skriver ting "av seg". Kanskje jeg burde ta opp den sysselen igjen.... Ha en fin søndag du også :-) Nå skal vi snart dra pg hente ungene som har vært hos sin morfar :-)
Ikke fått med meg dette innlegget jeg, Vivi - men utrolig morsomt skrevet! Og jeg skjønner selvfølgelig linjene i det du skriver og kjenner meg helt klart igjen. Vi har 3 små hvor eldste er 5 år, så det går unna. Men samtidig; Mye blir anderledes tror jeg om man 'lurer' de små til å sove jevnt natten igjennom slik at man som foreldre får sine 7-8 timer. Selv med våre tre får vi det, og da er det merkelig hvor mye annet vi takle. Om du trenger tips til å sove fra kl 19-1930 til 07-0730, så bare gi en lyd. Eller vent, du kan få det nå; Kjevle.
*jeg umrer her jeg sitter* :-D Kjevla hadde jeg ikke tenkt på gitt :-)
Heldigvis har våre små alltid vært flinke til å legge seg om kveldene, og på morgenen kan den minste sove til 8+. Den eldste deriomt hadde en periode (flere måneder lang) der han våknet kl 05, og da var klar til å starte dagen. Heldigvis har dette nettopp snudd seg. Nå har han sovet til ca halv 7 - 7 hver morgen i litt over to uker. Vi er i himmelen :-D Nå gjenstår det bare at vi voksne blir flinkere til å legge oss tidlig.... For det er som du sier: søvn betyr så mye. Bare synd det er så godt å sitte oppe om kveldene ;-)
Legg inn en kommentar
All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!