Forleden dag, før jeg dro til USA, stod jeg og betraktet meg selv i baderomsspeilet. Jeg uffet meg, sukket og hang generelt med leppa. Jeg uttalte det meste høyt, vel vitende om at romvesenet hørte hva jeg hadde å si om meg selv. Jeg ville på en måte unnskylde det faktum at romvesenet hadde endt opp med meg. Jeg skulle så gjerne sett bedre ut for ham, og jeg hater det faktum at jeg har forandret meg slik, siden den dagen han gav meg sitt ja.
Det er da romvesenet snur seg og setter øynene sine i meg. Bestemt, på grensen til sint, sier han: "Tror du virkelig at jeg hadde giddet å ordne meg en stygg kone?"
Det var ikke mer å si om den saken, og med et følte jeg meg fryktelig dum.
21. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 Kommentarer:
Smart mann, han bør du høre oftere på.
Herlig!!!
Herlig blogg du har :)
Nasita: Ja, jeg bør visst det ;-)
Susanne: Jeg må nok innrømme at romvesenet traff hodet på spikeren der ;-)
Frida K: Takk for det :-)
Herlig! Så enkelt men så vanskelig. Men fint å huske på på gråværs, hengemedleppa-dager.
Tornerose: Ja, men det spørs om det er lett å glemme slikt de dagene man virkelig trenger det :-O
Legg inn en kommentar
All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!