Etter en uke alene hjemme med barna, har jeg i dag begynt å forberede hjemkomsten til romvesenet. Jeg og romvesenet har aldri vært så lenge borte fra hverandre tidligere, men jeg må si det har gått overraskende bra. Som noen av dere leste tidligere i uken, hadde jeg riktignok et par triste dager i starten, som jeg antar skyldes at jeg savnet romvesenet mer enn jeg forstod.
Det har også gått overraskende fint å være alene med barna, og jeg synes nesten de er "snillere" når jeg har de alene, enn når vi er to med ansvaret. Romvesenet sier dette også er tilfellet når han er alene med de, og jeg begynner faktisk å lure om dette skyldes at de vet at de kan kreve og få mer oppmerksomhet, når både mamma og pappa er hjemme? Det hadde vært moro å høre om dette er noe dere lesere også har opplevd.
Jeg skal imidlertid innrømme at det har blitt noen lettvinte løsninger den siste uken. Slik som i dag da jeg betalte oss inn på Lekeland, istedet for å gå ut med de i finværet. Middagene har også blitt noe enklere, og TV'n har fått lov til å stå på en halv time ekstra enkelte dager.
Nå er iallefall huset vasket og helgegodtet kjøpt inn, og om tre timer lander UFO'en med romvesenet, som har med pakker til både liten og stor. Da spiller det liten rolle at det er konemor som har vært på Extra leker på shopping, siden det var dårlig med utvalg i de Franske alpene ;-)
28. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 Kommentarer:
Kjenner meg igjen der ja!
Det er oftest tanken på å skulle være alene med kidza som er ille. Det går jo egentlig veldig greit:)
Susanne: Ja, jeg vet! Det er faktisk nesten slik at jeg bruker med tid med barna, og ergo har det veldig fint sammen med de, når jeg er alene. Skyldes sikkert at det ikke er noen andre der til å ta over når jeg må gjøre noen praktiske ting etc. Derfor blir det heller så jeg utsetter alle andre ting til de har lagt seg.
Legg inn en kommentar
All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!