Forrige helg representerte en aldri så liten skillevei for fuglekassen og oss som bor her. Etter å dyrt og hellig ha sverget på at vi skulle holde fuglekassen fri for dyr, hadde vi sånn helt plutselig et akvarium av minste sort, samt en blåsort liten kampfisk. At en fuglekasse skal være fri for dyr, er i seg selv en smule absurd, og enda værre er det når dyret som faktisk flytter inn der er en fisk. Vår kampfisk er imidlertid av den uredde sorten, og derfor har vi valgt å ikke dvele ved det faktum at vi har brutt husdyrløftet vårt, men heller akseptere at andre også ser sitt snitt til å svømme inn i vårt lune rede.
Denne familieforøkelsen førte selvsagt til jubel og glade tilrop fra Prinsen og Prinsessa, som umiddelbart protesterte mot konemors navneforslag, nemlig Per. Prinsen stirret på meg mens nesen rynket seg, og utbrøt forskrekket "Neeei! Fisken hete ikke Per. Fisken hete Sella Wilhelm!" Javel, tenkte jeg, og bestemte meg noe slukøret for å ikke legge ned veto, til tross for en gryende skepsis til dette utradisjonelle navnet.
Historien ender derimot ikke der. I går dro vi nemlig for å kjøpe en samboer til Sella Wilhelm, som vi syntes litt synd på. Han hadde jo ingen venner. I bilen, på vei til dyrebutikken, spør jeg hva den nye vennen til Sella Wilhelm skal hete, og etter en liten betenkningspause kommer svaret: "Hun skal hete Ester Siri!" Det er vel unødvendig å utdype at jeg holdt på å kjøre av veien, eller hva?
For alle nysgjerrige fiskekjennere, en kategori jeg definitivt IKKE tilhører, kan jeg imidlertid fortelle at det eneste vi kom hjem med fra fiskebutikken, var et slott og en liten busk til å pynte opp akvariet med. Ekspeditøren ville nemlig ikke selge oss Ester Siri, fordi hun ikke ville stå som medsammensvoren til mord. Kampfisker liker visst ikke å ha venner, viste det seg.
30. april 2009
21. april 2009
En ting til...
Stikker bare innom for å formidle at jeg og den nye sykkelbuksa for tiden sykler så mye, at det blir liten tid til blogging! Okey, så har jeg en del andre ting jeg trikser og mikser med også, men som Arnold så kjekt sier: "I'll be back!"
Forresten, det er en ting jeg må fortelle. På lørdag brukte jeg og romvesenet litt over åtte timer på å montere et dusjkabinett, inne på et rom som er hele to kvadratmeter stort. Romvesenet sa F.... (et annet ord for hufsetufsa) så mange ganger at jeg mistet tellingen, og for å toppe det hele, påstod romvesenet at han var så svett at han ikke kunne utstå stanken av seg selv. Men, vet dere hva som var mer fantastisk enn noe annet? Jo, nemlig at vi var venner NESTEN hele tiden. Det var nok takket være mitt harmoniske, stillferdige og blyge vesen :-)
Nå kom jeg på en ting til. Dere husker sikkert fortsatt den flotte *kremt* videobloggen jeg la ut for noen dager siden. Min gode venninne Fru C så også den, og jeg fikk derfor ganske raskt en sms fra henne, der det stod noe sånt: Etter å ha sett deg i sykkelbukse og med kaninmaske, har jeg innsett at jeg og Ektemannen må ha et rimelig kjedelig sexliv!
Jeg lo godt mens jeg svarte henne, men rakk ikke en gang sende svaret før en ny sms fra Fru C ramlet inn på mobilen min: Nå fikk jeg meg en ny latter - klarte nemlig å sende meldingen din til Ektemannen! Bør kanskje sende en oppklaringsmelding? Spørsmålet er om han vil tro på at meldingen virkelig skulle til deg før han får se videobloggen din ;-)
Forresten, det er en ting jeg må fortelle. På lørdag brukte jeg og romvesenet litt over åtte timer på å montere et dusjkabinett, inne på et rom som er hele to kvadratmeter stort. Romvesenet sa F.... (et annet ord for hufsetufsa) så mange ganger at jeg mistet tellingen, og for å toppe det hele, påstod romvesenet at han var så svett at han ikke kunne utstå stanken av seg selv. Men, vet dere hva som var mer fantastisk enn noe annet? Jo, nemlig at vi var venner NESTEN hele tiden. Det var nok takket være mitt harmoniske, stillferdige og blyge vesen :-)
Nå kom jeg på en ting til. Dere husker sikkert fortsatt den flotte *kremt* videobloggen jeg la ut for noen dager siden. Min gode venninne Fru C så også den, og jeg fikk derfor ganske raskt en sms fra henne, der det stod noe sånt: Etter å ha sett deg i sykkelbukse og med kaninmaske, har jeg innsett at jeg og Ektemannen må ha et rimelig kjedelig sexliv!
Jeg lo godt mens jeg svarte henne, men rakk ikke en gang sende svaret før en ny sms fra Fru C ramlet inn på mobilen min: Nå fikk jeg meg en ny latter - klarte nemlig å sende meldingen din til Ektemannen! Bør kanskje sende en oppklaringsmelding? Spørsmålet er om han vil tro på at meldingen virkelig skulle til deg før han får se videobloggen din ;-)
15. april 2009
Bæsjemamma!
Det er en helt vanlig ettermiddag i fuglekassen, iallefall nesten. Denne ettermiddagen har nemlig Vivi og romvesenet bestemt seg for å ta med sine to håpefulle ut på shopping. De små må ha nye joggesko, støvler, sandaler og diverse klær. Det Vivi og romvesenet imidlertid ikke har tatt høyde for, er at det er første dag etter påske og at barna derfor er i sjokk etter en hel dag i barnehagen. I tillegg kan det synes som om hele Trondheim er ute med barna sine denne ettermiddagen, i samme ærend som Vivi sin familie. Kaos er visstnok beskrivende for slike situasjoner.
Vel ute av huset tar det ikke lange stunden før Vivi skjønner at dette kommer til å bli en svett ettermiddag. Ungene holder seg ikke i ro ved siden av henne og romvesenet, prinsessa vil ikke prøve nye sko, og hverken hun eller prinsen har tenkt å høre på noen av irrettesettelsene som Vivi prøver seg på. Stresset og svett er det bare et ultimatum som står igjen overfor prinsen, som er gammel nok til å forstå alvoret: "Hvis du ikke høre etter mamma no, og lar vær å spring rundt ut blandt bilan som kan kjør på dæ, så må du sitt i bilen!"
Fem minutter senere husker Vivi derimot hvorfor denne trusselen ikke overbrukes, for noen må nemlig sitte sammen med trollet når han er forvist til bilen. Denne ettermiddagen faller oppgaven på henne. Mens romvesenet er inne i den siste butikken, sitter altså Vivi igjen i bilen med en overraskende fornøyd prinsesse og en hylende prins.
"Æ vil vær med inn i buttikken, æ e snill no!" Vivi svarer så pedagogisk som mulig, og er egentlig ganske fornøyd med hvor rolig hun klarer å forholde seg, men så kommer det. " Da si æ bæsjemamma te dæ," stotrer han frem mellom alle hikstene. Vivi kjenner det knyter seg til i magen, for nå er hun lei prinsen sin bæsjemamma-periode, som har vart i cirka to uker. Derfor gidder hun heller ikke å svare på utbruddet fra prinsen. Hun snur seg bort fra de to i baksetet, ser ut av frontvinduet og puster resignert ut, i det samme som hun hører prinsessa som hermer etter sin ever-lasting-hero: "Da di ei bæjsemama!"
Det stopper imidlertid ikke der. De neste ti minuttene hagler det nemlig med bæsjebeskyldninger mot Vivi, som sitter i fremsetet og ikke vet om hun skal le eller gråte. Etterhvert kommer heldigvis romvesenet, og familien setter kursen hjemover. Prinsen sitter fortsatt og hulker, og det hele eskalerer faktisk når romvesenet kommer og prinsen forstår at slaget er tapt. Det ble ingen butikktur på ham. Fortvilet over utfallet sier han gråtkvalt: "Æ vil te mora mi!" Dette er et kjent sitat fra bæsjeperioden, og det smelter derfor ikke hjertet til Vivi, for hun vet hva som kommer når hun svarer: "Æ e jo her , det e æ som e mora di!"
Svaret kommer resolutt, og er preget av at prinsen er sinna: "Nei, du e ikke mora mi. Det e Ingvild som e mora mi." Ingvild er da den eldste jenta i barnehagen, og det er hun som får være mor når de skal leke mor, far og barn. Hvilken rolle prinsen har i denne leken, vet Vivi så alt for godt, og aner derfor en viss utvikling av situasjonen.
"Nei Prinsen, det e æ som e mora di på ordentlig. Ingvild e bare lissom-mora di når dokk leike i barnehagen," sier Vivi fullstendig klar over at dette er som å snakke til en vegg. "Nei, og æ heite ikke Prinsen, æ heite Lilly!"
Vel ute av huset tar det ikke lange stunden før Vivi skjønner at dette kommer til å bli en svett ettermiddag. Ungene holder seg ikke i ro ved siden av henne og romvesenet, prinsessa vil ikke prøve nye sko, og hverken hun eller prinsen har tenkt å høre på noen av irrettesettelsene som Vivi prøver seg på. Stresset og svett er det bare et ultimatum som står igjen overfor prinsen, som er gammel nok til å forstå alvoret: "Hvis du ikke høre etter mamma no, og lar vær å spring rundt ut blandt bilan som kan kjør på dæ, så må du sitt i bilen!"
Fem minutter senere husker Vivi derimot hvorfor denne trusselen ikke overbrukes, for noen må nemlig sitte sammen med trollet når han er forvist til bilen. Denne ettermiddagen faller oppgaven på henne. Mens romvesenet er inne i den siste butikken, sitter altså Vivi igjen i bilen med en overraskende fornøyd prinsesse og en hylende prins.
"Æ vil vær med inn i buttikken, æ e snill no!" Vivi svarer så pedagogisk som mulig, og er egentlig ganske fornøyd med hvor rolig hun klarer å forholde seg, men så kommer det. " Da si æ bæsjemamma te dæ," stotrer han frem mellom alle hikstene. Vivi kjenner det knyter seg til i magen, for nå er hun lei prinsen sin bæsjemamma-periode, som har vart i cirka to uker. Derfor gidder hun heller ikke å svare på utbruddet fra prinsen. Hun snur seg bort fra de to i baksetet, ser ut av frontvinduet og puster resignert ut, i det samme som hun hører prinsessa som hermer etter sin ever-lasting-hero: "Da di ei bæjsemama!"
Det stopper imidlertid ikke der. De neste ti minuttene hagler det nemlig med bæsjebeskyldninger mot Vivi, som sitter i fremsetet og ikke vet om hun skal le eller gråte. Etterhvert kommer heldigvis romvesenet, og familien setter kursen hjemover. Prinsen sitter fortsatt og hulker, og det hele eskalerer faktisk når romvesenet kommer og prinsen forstår at slaget er tapt. Det ble ingen butikktur på ham. Fortvilet over utfallet sier han gråtkvalt: "Æ vil te mora mi!" Dette er et kjent sitat fra bæsjeperioden, og det smelter derfor ikke hjertet til Vivi, for hun vet hva som kommer når hun svarer: "Æ e jo her , det e æ som e mora di!"
Svaret kommer resolutt, og er preget av at prinsen er sinna: "Nei, du e ikke mora mi. Det e Ingvild som e mora mi." Ingvild er da den eldste jenta i barnehagen, og det er hun som får være mor når de skal leke mor, far og barn. Hvilken rolle prinsen har i denne leken, vet Vivi så alt for godt, og aner derfor en viss utvikling av situasjonen.
"Nei Prinsen, det e æ som e mora di på ordentlig. Ingvild e bare lissom-mora di når dokk leike i barnehagen," sier Vivi fullstendig klar over at dette er som å snakke til en vegg. "Nei, og æ heite ikke Prinsen, æ heite Lilly!"
14. april 2009
Dåseh.......!
Jeg tror jeg holder på å dø! Du skjønner det at jeg har nemlig vært på såkalt Trim, Trening og Trivsel på 3T - nærmere bestemt på PulsSpinn45. Det vil si at man sykler i 45 minutter, og underveis har man fire intervaller på fire minutter hver, der det er meningen at man skal komme opp i mellom 80-95 % av maks O2-opptak. Med andre ord kan du ta det forbannede slagordet Trim, Trening og Trivsel, og stikke langt opp i svarteste rævhølet! Drittvondt, DåseHelvete og DjevelskeFaenskap (3D) passer MYE bedre.
Sett bort fra det, så har jeg det bra!
Sett bort fra det, så har jeg det bra!
2. april 2009
Hufsetufse i nød!
Hei snuppa!
Nå har endelig jet-lagen gitt seg, og jeg kan trygt si at "I'm back in shape"..... hvis du da ser bort fra det faktum at jeg i dag har vært på min første trening siden tidenes morgen, og derfor ligger for "døden". Au au au au!!! Hufsetufsa mi har det FRYKTELIG vondt, etter en time på det fordømte sykkelsetet. Jeg burde kanskje begynt med styrketrening i stedet.
Ellers har jeg klart å karre meg opp til skolen, der jeg nå sitter oppå en godt polstret stol, i et hederlig forsøk på å lese om Albert Bandura sin teori om mennesker og motivasjon. Mitt håp er at Bandura sine teorier kan gi meg et personlig utbytte, i tillegg til det åpenbart faglige. Jeg trenger nemlig en stor dose motivasjon for å komme meg gjennom de kommende dagers helvete med stive lår, rompe og sår Hufsetufse. Jeg slipper om ikke annet å bruke den gamle hvite løgnen om "vondt i hodet" til romvesenet, for nå kan jeg heller si "vondt i Hufsetufsa!"
Hvordan går det forresten med deg? Trenger du også litt motivasjonspåfyll, du som skal ha svigermor i huset i tre uker? Når jeg ser på saken fra din vinkel, skal jeg kanskje holde snavla mi og slutte å klage over Hufsetufsa. Besøk av svigermor ligger i en klasse langt over mine utfordringer. Det er iallefall det jeg har fått høre, for selv har jeg jo ingen svigermor. Har hun kommet med noen gullkorn som får en sliten husmor til å gå i fistel, eller har det gått bra? Du skal vite at i tillegg til den såre Hufsetufsa mi, er det deg jeg tenker mest på i disse dager.
Masse klemmer fra superdupre, perfekte, alltid så flinke og snille Vivi - din venn i nøden ;-)
PS!
Målet med mailen var å få deg til å le, og nå som jeg ser på det i ettertid, ser jeg at dette blir et PERFEKT bloggeinnlegg. Om du klarer å slette mailen, vet du hvor du finner den!
Nå har endelig jet-lagen gitt seg, og jeg kan trygt si at "I'm back in shape"..... hvis du da ser bort fra det faktum at jeg i dag har vært på min første trening siden tidenes morgen, og derfor ligger for "døden". Au au au au!!! Hufsetufsa mi har det FRYKTELIG vondt, etter en time på det fordømte sykkelsetet. Jeg burde kanskje begynt med styrketrening i stedet.
Ellers har jeg klart å karre meg opp til skolen, der jeg nå sitter oppå en godt polstret stol, i et hederlig forsøk på å lese om Albert Bandura sin teori om mennesker og motivasjon. Mitt håp er at Bandura sine teorier kan gi meg et personlig utbytte, i tillegg til det åpenbart faglige. Jeg trenger nemlig en stor dose motivasjon for å komme meg gjennom de kommende dagers helvete med stive lår, rompe og sår Hufsetufse. Jeg slipper om ikke annet å bruke den gamle hvite løgnen om "vondt i hodet" til romvesenet, for nå kan jeg heller si "vondt i Hufsetufsa!"
Hvordan går det forresten med deg? Trenger du også litt motivasjonspåfyll, du som skal ha svigermor i huset i tre uker? Når jeg ser på saken fra din vinkel, skal jeg kanskje holde snavla mi og slutte å klage over Hufsetufsa. Besøk av svigermor ligger i en klasse langt over mine utfordringer. Det er iallefall det jeg har fått høre, for selv har jeg jo ingen svigermor. Har hun kommet med noen gullkorn som får en sliten husmor til å gå i fistel, eller har det gått bra? Du skal vite at i tillegg til den såre Hufsetufsa mi, er det deg jeg tenker mest på i disse dager.
Masse klemmer fra superdupre, perfekte, alltid så flinke og snille Vivi - din venn i nøden ;-)
PS!
Målet med mailen var å få deg til å le, og nå som jeg ser på det i ettertid, ser jeg at dette blir et PERFEKT bloggeinnlegg. Om du klarer å slette mailen, vet du hvor du finner den!
Abonner på:
Innlegg (Atom)