Sykehusforviklinger

Aina kjenner tårene presse på der hun løper gjennom korridoren, mens hun hiver etter pusten som hemmes av den stadig voksende klumpen i brystet. Hun hadde vært på jobbkonferanse i hovedstaden da telefonen plutselig ringte. Til å begynne med hadde hun ikke klart å ta inn over seg det stemmen i den andre enden forsøkte å fortelle henne, at hennes mann hadde vært utsatt for en ulykke og nå lå på operasjonsbordet. Da det endelig gikk opp for henne hadde hun fått panikk og blitt totalt handlingslammet. To kollegaer hadde hjulpet henne med å bestille fly hjem, men siden det hadde vært fredag og fullt på alle avganger, måtte hun vente til lørdag formiddag før hun fikk plass. Det hadde vært den lengste natten i hennes liv til tross for at hun hadde blitt noe beroliget etter å ha snakket med sin svigerinne. Hun hadde vært der når Mads våknet opp fra narkosen, og kunne fortelle at han var i god befatning, men for trett til å snakke i telefonen.

Rom 302 står det på døren til høyre for henne, og i det hun åpner og får se Mads kjenner hun et døgns fortvilelse endelig slippe taket. Tårene triller og hun hikster det hun er god for. Der ligger han og smiler forsiktig mot henne, den helvetes møkkamannen. "Jeg håper den motorsykkelen er totalvrak! For du skal ALDRI mer kjøre sykkel så lenge jeg lever", nærmest skriker Aina mot ham. Samtidig registrerer hun at Mads ser mye friskere ut enn hun hadde forventet. I det samme går døren opp og en ung sykepleier kommer inn. "Åh, hei!", sier hun forfjamset i det hun ser Aina. "Er det du som er Aina?" spør hun, mens hun kommer mot Aina med hånden klar til å hilse. "Jeg er Line, en gammel studievenninne av Mads. Jeg jobber her på avdelingen".

Line er den type kvinne som Aina ikke kan fordra. Slank med former på de riktige stedene, et hår som er perfekt bundet opp og en selvsikkerhet som kan vippe hvem som helst av pinnen. Line er pen og hun vet det. Aina blir kvalm av irritasjon. Hva har det kvinnemennesket her å gjøre akkurat nå som hun, konen til Mads, endelig har kommet? Skjønner hun ikke at Aina har behov for å være alene med Mads? Heldigvis forsvinner Line raskt ut igjen, og Aina bruker resten av dagen til å holde Mads i hånden, mens hun forteller ham hvor redd hun har vært og hvor glad hun er i ham.

Aina blir værende på sykehuset til sent på kveld. Hun er redd for å dra derifra, redd for at han ikke skal være der neste dag, selv om hun vet at akkurat det er en absurd tanke. Det har jo gått bra. Aina føler derimot at Mads ikke forstår hvor bekymret hun har vært. Han er liksom så likegyldig. Aina blåser det bort med at han nok er sliten etter det som har skjedd.

Hun sover urolig den natten, og neste morgen ivrer hun etter å komme seg tilbake til Mads. Han hadde sagt det ikke var vits i å komme før etter legerunden som er ferdig klokken ti, men hun er der allerede halv ti, i håp om at de kanskje er ferdige inne hos Mads. Hun banker forsiktig på døren, åpner og titter inn. Der sitter Line på sengekanten til Mads med hånden under dynen hans, på et visst strategisk sted. I det de oppdager Aina, skvetter Line tilbake og river med seg dynen, slik at hennes halvgjorte jobb kommer til syne. Aina kjenner smerten hugge til i brystet. Det er ikke mulig, ikke hennes Mads! Nei, det kan ikke være sant. Hun blir stående ute av stand til å si noe, mens Line og Mads plutselig fokuserer veldig på å få dynen på plass. Akkurat som om det kan skjule det synet som møtte Aina da hun kom inn. Aina kjenner sinnet komme sammen med tårene. Hvordan kunne han? Er han ikke klar over hva hun har gått gjennom siden hun fikk den telefonen i Oslo? Hun hikster og snubler seg ut, og døren rekker ikke engang å lukke seg i det alt blir tåkete rundt henne...

Aina kjenner klumpen i halsen og tårene som triller nedover kinnet i det hun setter seg opp i sengen. Hun bader i svette mens minnet om hva som har skjedd kommer tilbake. Hun kjenner at sinnet ikke har sluppet taket. Hun kvepper i det hun hører en lyd til høyre for seg. Der ligger Mads og sover. Hun sparker til ham under dyna så han bråvåkner. "Du er en møkkamann, vet du det? Jeg tror jeg hater deg!" Aina er så sint at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg. Mads ser forundret på henne og drar henne ned under dyna igjen, mens han kysser henne. " Har du hatt mareritt igjen nå, prinsessa mi?"