Da jeg ble sjekket opp av romvesenet!

For de som ikke liker lange kjærlighetsfortellinger med masse klining, verdens værste sjekketriks, "friends with benefits" og en overraskende slutt, er det bare å avbryte lesingen med en gang!

For de som ikke har fått det med seg, er romvesenet på guttetur i Frankrike, på jakt etter den perfekte renna med nysnø. Jeg derimot, jeg sitter her hjemme med barna og en klump i halsen som jeg i går ikke forstod hvor kom i fra. I dag har jeg imidlertid innsett at jeg savner romvesenet mitt mer enn jeg har trodd, og har derfor skjønt at den tomme følelsen først vil forsvinne når han er hjemme igjen. Han er jo tross alt verdens beste mann, selv om han enkelte dager kan hevdes å komme fra en annen planet, og derfor burde vært sparket ut i atmosfæren med et realt straffespark. Innrømmelsen fikk meg imidlertid til å tenke på første gang jeg traff romvesenet, i november 2002. Jeg var hjemme hos mine foreldre, og ble dratt med på byen av min søster og en overstadig beruset kusine. Det siste kom for en dag da vi, på vei til byen, stoppet taxien i et T-kryss med et skilt, fordi hun ville "danse rundt stanga."

Vel fremme på utestedet fant jeg meg en ledig barkrakk, mens reisfølget mitt forsvant rett ut på dansegulvet. Det gikk ikke mange sekundene før jeg dro kjensel på mannen ved siden av meg. Han var broren til ei jente jeg var russ sammen med, og jeg introduserte derfor meg selv før jeg spurte hvordan det stod til med søsteren hans. At fyren var knakende kjekk gjorde jo heller ingenting. Vi småpratet litt og han kunne fortelle at han og de to kompisene som satt ved siden av ham, hadde kvelden fri fra HV-øvelsen de deltok på. Jeg så kjapt og uinteressert bort på kompisene, en med et helt okey utseende og en annen som raskt ble arkiverte under kategorien kort med masse hår på hodet.

Etter en liten dotur kunne jeg imidlertid konstanterer at min kjære kusine hadde kapret både barkrakken og kjekkasen jeg nettopp hadde snakket med. Eneste stolen som nå var ledig, var den som stod igjen etter kompisen som plutselig hadde dratt, og om jeg ikke aktet å stå resten av kvelden måtte jeg altså ta plass ved siden av den korte med alt håret. Hårdotten så kjekt på meg der jeg satte meg ned, og før jeg visste ordet av det stod det en rusbrus foran meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn at gratis drikke har jeg ingenting imot, men noe mer blir det ikke din sleipe slimete mannsgris! Jeg hadde nemlig nettopp blitt dumpet på et forferdelig vis (noe vi tar i et senere innlegg) og var derfor totalt uinteressert i noe sjekkeopplegg. Eneste unntaket var om det dukket opp en kjekkas som var minst 20 cm høyere og tilsvarende kilo tyngre enn hårdotten, og som kun var ute etter å tilfredstille meg og mitt behov for å få ut all frustrasjon på en natt! Utsikten for at noe slikt ville inntreffe, var imidlertid så lav at jeg hadde lagt den planen på hylla før jeg dro ut den kvelden.

Der satt jeg altså med en jevn flyt av rusbrus og en hårdott som virket unormalt overinteressert i mitt forhold til å stå fort på nedoverski. Siden jeg raskt skjønte at flyten av gratis rusbrus var avhengig av mine svar på hvorvidt jeg stod på ski eller ikke, ble jeg den kvelden forvandlet til en Supercool Freestyle Babe som hadde tenkt å loffe rundt i alpene om noen vintre. Om det skyldtes at hårdotten virket som en real mann jo mer jeg snakket med ham, eller rusbrusen, vet jeg fortsatt ikke, men da han måtte dra fordi han skulle tidlig opp neste morgen, takket jeg ja til å bli med for å ta en kopp te (?). Han skulle betale taxien hjem til meg etterpå, så det måtte jeg ikke tenke på. Han ville bare ikke at kvelden skulle ta slutt enda. Jeg må nok innrømme at jeg på dette tidspunktet var i en deilig rusbrusrus, og var nok blitt så smått sjarmert av hårdotten som nå hadde blitt et lykketroll. Jeg skjønte såklart at det lå mer enn te i planene hans, men jeg hadde utover kvelden begynt å innse at det kanskje var dette jeg trengte etter å ha blitt dumpet. Vill, hemningsløs og uforpliktende sex trenger ikke være så dumt når man er sint på et mannfolk, tenkte jeg, selv om mannebeinet ikke innfridde kravene til vekt og høyde.

Vi klinte mer enn vi gikk på vei hjemover, og av alle ting så sier han plutselig noe sånt som at: "Du er akkurat en sånn jente som jeg har drømt om". Jeg fniste bare og svarte at jeg skulle jobbe i utlandet i enda et år, og la til at han desverre ikke tilhørte den typen menn som jeg faller for. Ergo måtte nok drømmen om en jente som meg, forbli en drøm, men vi kunne godt være venner erklærte jeg høyt og tydelig, mens jeg tenkte sex sex sex sex!!!

Etter en kopp te begynte klininga å bli litt heftigere, og siden vi satt i kjøkkenet til storebroren hans, lurte han meg like godt ned i kjelleren og inn på et lite toalett. Hva pokker er det fyren driver på med, tenkte jeg, men likevel var jeg såpass giret på mere klining at det fikk stå til. Han fikset med tepper og puter mens jeg egentlig begynte å angre på hele greia. Det var altså IKKE slik jeg hadde tenkt at jeg skulle få ut frustrasjonen min over å ha blitt dumpet. Men det skulle bli værre. For etter at vi, liggende i fosterstilling, hadde klint og rota under klærne til hverandre, i en ti minutters tid, kom tidenes sjekkereplikk ut av munnen på lykketrollet, som nå desverre ble degradert til et dotroll. Han dukket nemlig frem fra genseren min, ser på meg med de dådyrøynene og sier forsiktig: "Jeg har aldri blitt s... jeg!"

For å oppsummere i korte trekk: Det ble dårlig med sex den kvelden, kanskje fordi jeg plutselig fikk et behov for å spille kostbar. De neste dagene brukte jeg derfor på å overbevise ham om at vi bare kunne bli "friends with benefits", under forutsetningen at jeg slapp å ligge på et dogolv! Jeg forstod nemlig at et forhold med dotrollet aldri ville funke i lengden, han oppfyllte jo ikke kriteriene, og i tillegg passet det dårlig siden jeg jobbet i utlandet. Dotrollet gav seg imidlertid ikke, og kontakten ble holdt via telefon og brev.

Ved neste norgesbesøk ble det bestemt at jeg skulle bo noen dager hjemme hos ham, men jeg var fortsatt veldig klar på det punktet at han ikke var en jeg kunne falle for. Jeg skrev til og med et brev rett før jeg dro hjem, for å være sikker på at han ikke hadde forhåpninger om noe mer. Da jeg kom til Norge og Gardermoen, kom imidlertid beskjeden om at han ikke ville ha besøk likevel. Han var redd han ville bli enda mer glad i meg, og derfor såret fordi jeg ikke ville det samme som ham. Han insisterte imidlertid på at han skulle hente meg på Værnes og kjøre meg hjem til foreldrene mine, slik at vi fikk snakket ut. Normalt ville dette vært spikeren på kista, men det som nå skjedde var helt merkelig. Jeg ble potte sur, og da han møtte meg på Værnes enset jeg ham knapt. I bilen begynte jeg derimot å grine, og etterhvert kom følgende ord ut av munnen på meg: "Hva hvis det er ment å bli oss to da?". Har du sett på makan? Dotrollet var imidlertid klar i sin tale og kjørte meg likevel hjem til mine foreldre, før han dro tilbake til Trondheim. Den kvelden gikk det opp for meg at det jeg hadde manglet, var en bekreftelse på at dette var en mann med bein i nesa. Nå var det for sent, tenkte jeg mens klumpen i halsen bare vokste og vokste.

Dagen etter kom det imidlertid en telefonen. Han angret og ville ha meg til Trondheim med en gang, og hva mer kan jeg si? Den dagen forvandlet dotrollet seg til romvesenet som landet i ens ærend for å stjele hjertet mitt.