Jeg ligger i sengen min på et lugubert hotell, kun gudene vet hvor. Jeg innbiller meg at familien vår er på skiferie. Min seng står nærmest ytterdøren og til høyre er sengen til romvesenet, mens prinsen ligger borte ved vinduet. Hvor prinsessa er vet jeg ikke, og det ser ikke ut til å bekymre meg akkurat der og da. Plutselig driver jeg og tar bilder av noen molter på et fat, hjemme i fuglekassen i Trondheim. Jeg leter etter riktig vinkel, for det har Emmeline sagt at er veldig viktig. Bildene skal brukes i bloggen min, men hele fotoseansen blir imidlertid ødelagt i det en mus kommer opp på min venstre side, der jeg ligger over kjøkkenbenken for å ta det perfekte bildet. Jeg forter meg å ta bildet, i håp om at musa ikke blir med, men bildet jeg sitter igjen med er av ei mus med et uttrykk du kun finner hos mennesker. Overrasket, komisk og litt søt.
Så er jeg tilbake på det lugubre hotellrommet, men nå er prinsen oppi sengen min. Jeg oppdager raskt flere små åmer som kryper på kroppen hans. Jeg får panikk, og oppdager raskt alle åmene som vrir og kveiler seg bortover golvet og overalt ellers på hotellrommet. Romvesenet løper etter hjelp og kommer tilbake med hotellsjefen, som kan konkludere med at romvesenet ikke burde lagt fra seg ytterjakken sin, på stolen som står inne på rommet. Så lukker hotelsjefen døren og går sin vei.
Takk til Eugenie som inspirerte meg til å jobbe for å huske drømmene mine! Dette hadde ikke skjedd om det ikke var for deg!
21. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 Kommentarer:
Hehe, jeg vet ikke om jeg skal le eller syns synd på deg. Molter, åmer og romvesener, det var jammen litt av en drøm :) Selv våknet jeg idag av at jeg gråt. Blokka som jeg og flere andre i klasse bodde i, hadde nemlig plutselig veltet til en side. Alle våre saker og ting forsvant med et brak i mur og grus, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tenkte i hovedsak på mine klær og på min bærbare pc, hvordan skulle jeg liksom kunne leve uten dem?
Herlig! Drømmen var nok ikke så herlig mot slutten, men jeg elsker hvordan hjernen koker i hop alt mulig når vi sover, og vi oppfatter de absurde ting som om det skulle vært den største selvfølgelighet :-)
Hei. Ser det er ei stund siden eg har vore i humør til å ta bloggrunde.
du skriv godt og morsomt og tar op både morsomme og viktige ting og tanker.
Det viktigste når ein ikkje skal vere saman litt er å ha ein fin avskjed, så ikkje det ødlegg for ein sjølv.
Om eg ikkje er inne før du drar til Housten, så kos deg masse der. Og kjøp masse gaver til dine kjære. klem
Iris Maria: Uff det hørtes ikke ut som noen særlig drøm det du hadde heller! Et liv uten PC'n forstår jeg godt ville vært vondt!
Eugenie: Det er helt ufattelig at man kan drømme så rare ting! Men, nå håper jeg boblen er i ferd med å sprekke og at jeg vil huske flere av mine drømmer i tiden som kommer :-)
Greta: Vi fikk en kjempefin avskjed i går, og det gjorde godt. Gleder meg til å ha de alle hjemme igjen, men ser også frem til turen til Houston :-)Og gaver skal jeg kjøpe masse av - vær du sikker ;-) Kanskje noen til meg selv også :-)
Drømmeblogging må du gjerne fortsette med. Jeg syns det er kjempespennende lesning! (Dessverre husker jeg aldri hva jeg har drømt selv)
obskur: Det gjorde ikke jeg heller, før jeg nylig begynte å fokusere på det :-) Håper jeg klarer å huske flere, for da blir de nok skrevet ned ;-)
Legg inn en kommentar
All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!