3. februar 2009

Om å "prompe" seg selv på leggen!

I et tideligere innlegg avsluttet jeg med følgende ord til ettertanke, jeg siterer meg selv:

Jeg, som mange andre, småløper oftest avgårde for å komme fortest mulig frem. Derfor går jeg også glipp av detaljene som faktisk betyr noe - det er detaljene jeg kommer til å huske når jeg ligger på mitt siste. Min siste tanke skal ikke dreie seg om hvordan jeg hastet meg gjennom livet.

For å si det slik: Jeg gjør skam på meg selv, og ikke har jeg vett nok til å dysse det hele ned heller. Jeg gremmes, men holder likevel på å sprekke av latter. Jeg skrev altså dette fantastiske innlegget som skulle få dere alle til å tenke over hvor travelt vi har det i hverdagen, og i overført betydning betyr det at vi ikke legger merke til detaljene rundt oss. Jeg prøvde å vise dette gjennom å ta bilder av ting jeg normalt ikke ser når jeg er ute å går, men det kunne like gjerne vært et bilde av naboen som har skadet benet og trenger hjelp til å handle mat.

For å komme til saken: Jeg postet altså dette fantastiske innlegget og før det hadde gått to minutter ringte telefonen. I andre enden hører jeg stemmen til en god venninne av meg, la oss kalle henne Fru C. Fru C hørtes en smule oppskaket ut, og jeg rakk ikke åpne munnen min før hun bryter ut "Vivi! Det siste innlegget ditt, når tok du de bildene der?". Jeg skjønte ikke hva hun var på jakt etter, og svarte noe forvirret at jeg la ut innlegget rett før hun ringte. "Ja, men når tok du de?" Da gikk det opp et lys for meg, og tror dere jaggu meg ikke at Fru C hadde gått noen meter bak meg og spekulert på hvem dette kvinnemennesket var, som drev og tok bilder av blå plastikksøppel så tidlig på morgenkvisten!

Det værste av alt er at jeg også så henne, i det hun tok innersvingen på meg mellom den blåe plastikken og den fine trestammen. Jeg så damen som gikk der, men jeg så ikke henne. Snakk om å få illustrert det jeg prøvde å formidle. Bare så synd at jeg gikk i min egen felle - den jeg i dag bevisst prøvde å styre unna. Da snakker vi om å prompe seg selv på leggen da!

6 Kommentarer:

Sommerlyst sa...

Det var akkurat disse tankene jeg hadde når jeg i går gikk på tur - hvordan jeg bare haster fra det ene til det andre og egentlig ikke får med meg alt det vakre rundt meg, og at med kameraet rundt halsen SER jeg verden på en ny og kanskje "bedre" måte.. :) Og vet du...det er først når du sier det, at jeg ser at - JA det finnes to ulike gangfelt-menn. Kjenner igjen begge skiltene, men har aldri tenkt at det var to ulike skilt. Nei... det er på tide å bli litt mer TILSTEDE i sitt ieget liv og det i nåtiden.

Blogger sa...

Mitt og Mine: Ikke sant :-)Jeg føler meg nesten som en vekkelsespredikant her jeg sitter ;-)

Martemor sa...

Så utrolig bra!!

Blogger sa...

Uff ja! Jeg føler meg kanskje litt u-kul akkurat nå ;-)

Anonym sa...

Fru C var jo rimelig sl;v selv da, som ikke gjenkjente sin gode venn og nabo. Var nok mest opptatt av hvorfor den mystiske personen gikk rundt og tok bilder av plasten p[ bakken...

Blogger sa...

Fru C: Kanskje vi skal møtes i helga og være sløve sammen ;-)

Legg inn en kommentar

All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!

 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino