21. mai 2009

Barnevaktens mareritt - og drøm!

En gang i blandt, altfor sjelden skal du vite, finner jeg på noe for meg selv. Onsdag kveld var det avslutningsmiddag for klassen min, som jeg var invitert til selv om jeg ikke er ferdig før om et år. Middagen har vært planlagt i lengre tid, og frustrasjonen var derfor stor da romvesenet for en uke siden kom hjem og proklamerte at det samme kveld var sommerfest på jobben hans. Som vanlig er det jeg som må finne barnevakt, og denne gangen var jeg så heldig at kjempesnille Fru C tok oppdraget på strak hånd.

Aberet var imidlertid at prinsessa vår fikk vannkopper natt til mandag, men ble først dårlig den ettermiddagen jeg skulle bort. Siden vi visste hva som feilte henne, og fordi prinsessa skulle legge seg rett etter at jeg måtte dra, tok jeg sjansen på å reise fra henne. Jeg var jo bare ti minutter unna.

Når Fru C kom, skjønte prinsessa umiddelbart hva som skulle skje, og hun klamret seg til meg mens underleppa dirret faretruende. Med svart samvittighet overlot jeg henne til Fru C og fortet meg ut døren, mens gråten steg bak meg. 20 minutter senere kom telefonen.

Det var Fru C som kunne fortelle at prinsessa ikke hadde tatt i mot trøsten hennes. Hun hadde bare grått og grått da jeg dro, og hverken trøst eller godterier hadde hjulpet. For å toppe det hele hadde prinsessa, på grunn av all gråtingen, kastet opp på golvet. Fru C hadde derfor hastet inn på badet for å finne noe å tørke med, men da hun kom tilbake var prinsessa forsvunnet. Fru C hadde funnet henne i senga si, der prinsessa hulkende hadde krøpet innunder dyna på egen hånd, for å sove. Her må det legges til at prinsessa ikke er fyllt to år enda. Fru C syntes det var så vondt at hun ikke nådde inn til den lille syke og utrolig triste jenta.

Mens alt dette pågikk, satt "englebarnet", prinsen selv, rolig i stolen sin og så på barne-tv. Han hadde deretter spist maten sin og blitt med Fru C da det var tid for kveldsstell og natti-natti. Da jeg kom hjem var imidlertid praten mellom meg og Fru C, preget av den lille som ikke ville ta i mot trøst, og hvor fælt det er å være barnevakt når slikt skjer. Man føler seg så utilstrekkelig.

Den natten ble det ikke mye søvn. Prinsessa var i dårlig form og var, naturlig nok, svært urolig. Derfor var det med stor forundring jeg registrerte at prinsen sov til litt over halv åtte dagen etter, mye lengre enn han bruker, til tross for alt bråket. Når han våknet ble imidlertid forundringen, for ikke snakke om en uventet glede, enda større: "Men, mamma! Du skulle være borte du," sa han mens underleppa skalv. "Åh, hvorfor det," spurte jeg. "Er det fordi du ville at Fru C skulle være her når du våknet?" Prinsen så på meg med verdens tristeste morgenansikt og hulket "Jaaaaaa!"

Fru C har med andre ord ingen grunn til å føle seg utilstrekkelig som barnevakt, for her i huset kunne hun lett erstattet min plass denne morgenen - iallefall om man spør prinsen.

12 Kommentarer:

mykstart sa...

:-) Disse barna, disse barna.. blir nesten litt rørt av den lille prinsen din jeg. Han ble så skuffet over at ting ikke ble som han hadde tenkt. Noen ganger kræsjer bare alt sammen.. lurer på hvorfor det er slik?

Anonym sa...

...så søte så... det er ingen mellomting i huset ditt heller ser jeg og godt er vel det - i allefall pga at slik er jeg ikke alene med en på hver sin ekstreme kant!!

Elisabeth sa...

Heldiggrisen du som har så flink barnevakt! Vi sliter litt akkurat der, men jeg har en stakkars sjel i kikkerten..... Tusen takk forresten for at du ryddet opp i rotet mitt. Linker feil, og er i med i konkurranser som ikke eksisterer.... Ja, ja, nok en vanlig dag i min rotete hjerne! Ha en flott kveld, og god bedring til prinsessa!

Greta sa...

Hei. da kjem ein samle kommentar fra meg att:
Høyres ut som ein flott avbrekk i tilverelsen å reise på besøk til svigerfar i Spania. Det gjorde nok godt for alle 4 :=)

Ingen kan vel skrive så kristisk og flott som du om å ikkje få plass til å sjå på barnetoget. Eg leste ett sted at dei ville forby barn å gå i toget, fordi dei ikkje klarte å gå i takt.
Barnasdag er vel ikkje akkurat det bestandig.
Vi holdt oss hjemme og såg på 17.mai toget på tv vi i år. Men vi hoppet over isen

Veit mye om det stupet og den avgrunnen. det er vel mange fleire av oss som veit om den, enn dei som vil innrømme det.
det er dumt at det er små ting og kommentarer som drar oss tilbake, men slik er det desverre.
Men når ein har hengt der etter kanskje berre ei hand, eller har havna heilt i kjelleren og ikkej viet om ein skal grave hull i golve eller klatre opp stigen, og så tar det rette valget og klater oppatt, ja så kommer ein seg så fort opp att når ein det litt ned seinare. all motgang ein overlevere, gjør at man blir sterkere. Slik er det berre.
små ting kan velte store lass slik har det alltid vore og kjem alltid til å vere.

Barnevakt referatet ditt var skjønt. vel, ikkje bare skjønt. men når enden er god er allting godt. man kan ikkje bli alle helt, da er det bare å nyte dei stundene ein vert vert helt for noen.

Ha ei flott helg og ny uke.
du skriver så bra, at eg kjem att om ikkje så veldig elnge for å oppdatere meg.
stor klem

Fru C sa...

Å, nå ble jeg helt rørt - av prinsens morgenkommentar, altså! :-) Og stakkkars lille prinsessa - håper formen hennes er stigende og at vannkoppene er i ferd med å skrumpe inn...
Spør meg igjen, når som helst - forhåpentligvis er prinsessa litt vennligere innstilt til barnevakter når hun er i bedre form!
God helg til dere alle fire i fuglekassen!

Blogger sa...

mykstart: Ja, det kræsja skikkelig for ham når Fru C var borte :-) Han var litt søt der han stod med dirrende leppe, stakkar ;-)

minimum: Hehe :-) Og det finnes sikkert enda flere som har ytterpunktene når det gjelder barn ;-)

Elisabeth: Hehe :-) Det er ikke alltid like lett å holde tunga rett i munnen :-) Lykke til med jakten på god barnepike og konkurransen ;-)

Greta: Spania var herlig :-) Og ja, et kritisk blikk har jeg når jeg skriver - det er nok ikke så rart at jeg klarer å provosere så mange (uff og uff). Går det forresten an å hoppe over isen på 17.mai??? ;-) Du har nok også rett om at små ting kan velte store lass, og at det alltid vil være slik, men det hadde vært godt om det ikke var slik! Håper du også får ei flott helg :-) Klem

Fru C: :-) Åh - du skulle sett ham - han savnet deg skikkelig. Jeg måtte smile der jeg stod, og jeg tenkte at det ville glede deg å høre om det lille opptrinnet ;-) Ellers har jeg hatt våkenatt nummer to, men nå håper vi det værste er over. HUff - hun ser ikke ut, stakkar liten! Vi snakkes. Klem

elisabeth sa...

HERLIG:) Prinsen altså, syke triste og utrøstelige barn er bare vondt...
Nå er ikke vi så bortskjemt med barnevakt, så der har jeg ikke mange historiene.

Blogger sa...

Molly: Vi var ikke bortskjemt med barnevakt vi heller, til det plutselig bare løsnet og vi fant ut at vi egentlig hadde en masse vi kunne spørre... tror det var en liten sperre som måtte brytes ;-)

elisabeth sa...

Hmmmm....kanskje vi skal sende inn søknad til Fru C? Alle har hatt vannkopper, og er stort sett enkel å trøste....hehehe;) Jauda, vi har bestemt oss for å øve oss på det der.

Blogger sa...

Molly: Hehe :-) Fru C er vår... BARE vår....my prescious!!!! ;-)

Anonym sa...

synes fru C virket som en sympatisk barnevakt jeg, bare litt uheldig med omstendighetene kan man si den dagen. Søte prinsen da.. er noe med barn og forandring i planene, det funker dårlig. Men et nydelig kompliment til fru C :)
fint fortalt!

Blogger sa...

Tornerose78: Dette blir Fru C glad for å høre :-) Takk for fin kommentar :-)

Legg inn en kommentar

All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!

 
Vivi's Verden. Design by Exotic Mommie. Illustraion By DaPino