Karius, Baktus og den slemme tannkosten!

Husker du første gang du var hos tannlegen? Ikke? Da er det nok mer sannsynlig at du husker første gang du så filmen om Karius og Baktus? Min unge lovende tre-åring fikk nemlig se filmen for en måneds tid siden, og det var før vi fikk innkallingen til hans første tannlegetime. Hadde vi bare visst!

Uken etter filmvisningen fremstår som et eneste langt mareritt for meg, min mann og vår unge lovende. Det eneste han tenkte på var "Stakkars Karus og Baktus. Karus og Baktus e snill" og "Mamma, fort deg, fort deg....må springe...skumle tannkosten kommer tar meg, vrææææl!" At han har en livlig fantasi har vi alltid visst, men det tok helt av denne uken. Han som til vanlig lister seg inn til mamma og pappa når han våkner, startet nå hver dag med å hylskrike inne i sengen sin. Det var mørkt, det var skummelt og "skumle tannkosten tar meg...".

Slik gikk dagene og etterhvert roet det seg heldigvis ned. Så kom dagen da innkallelsen til hans første tannlegetime lå i postkassen, og jeg tenkte at dette kom jo til å gå innmari bra (*ironi*). Jeg fortalte ham at vi skulle til tannlegen, at tannlegen var snill og at han fikk premie når han var ferdig. Jeg var svært påpasselig med å ikke nevne de "hvis navn vi ikke sier høyt", siden alt som kunne minne ham på den filmen måtte unngåes.

I dagene før tannlegebesøket øvde vi på å gape og på å si "aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa", fordi jeg og mitt surrete hodet glemte at det er noe man bare sier hos legen når man har sår hals og får stukket en spatel ned i svelget. I dag var imidlertid den stor dagen kommet, og guttungen var kjempehappy fordi han skulle til tannlegen og få premie. På venteværelset tegnet han en tegning som han stolt hengte opp på korktavelen, og når vi ble hentet tok han hånden min og spaserte nysgjerrig avgårde etter sekretæren som gikk foran oss.

Døren inn til tannlegekontoret stod åpen og jeg var kjempenervøs for hvordan det hele kom til å gå. Det var mye å se på for en treåring, og han ble litt overveldet av alt utstyret. Noe forsiktig prøvde han seg frem, tittet litt, men holdt seg ved siden av meg. "Kanskje du skal gå rundt å se hva som finnes på kontoret her", sa jeg fordi jeg skjønte at han trengte litt tid før han ble klar til å sette seg i stolen. Det er da den intelligente sekretæren peker på de to som sitter og disser på en stang i vinduet, og sier "Ja, har du sett disse to før, eller den store tannkosten der?". Der sitter Karius og Baktus og dingler med bena, og bak oss står det en tannkost på størrelse med en liten voksen person.

I dag var min unge lovende hos tannlegen for første gang. Han registrerte så vidt Karius og Baktus der de disset avgårde i sitt eget tempo. Han studerte den store tannkosten ved døren med et smil om munnen, før han satte seg i tannlegestolen, gapte opp og sa "aaaaaaaaaaaaaaaaaa".