Mørket har lagt seg rundt blokka som et slør, og kulda trekker inn gjennom ventilene. Inne er det godt og varmt, og på fire hektiske timer har jeg klart å gjøre like mye som jeg inbiller meg at andre, de uten barn, foretar seg på en hel uke. Det føles iallefall slik.
Siden jeg hentet småtrollene i barnehagen har jeg rukket å lage middag, ryddet bort etter måltidet, byttet en bæsjebleie og vært streng fordi noen ikke hørte etter. Jeg har ryddet litt mer og byttet bæsjebleie nummer to, som forøvrig ble toppet av en tredje "vanlig" bleie. Deretter satte jeg på en maskin med klær, før vi alle rocket til Trond Viggo og Hjalmar. Plutselig ble noen sutrete og hylte etter meg. Etter meg og ingen andre, fordi romvesenet er i Riga på spa- og actioneventyr!
Endelig ble det barneTV og 30 minutter for meg selv, trodde jeg. For da krevde de små nemlig en kontinuerlig strøm av saft og banan. Etter de 30 minuttene var det på tide med bæsjebleie nummer fire og en ny maskin med klær, før jeg endelig kunne lage kveldsmat til prinsessa. Så kom det obligatoriske kveldstellet, bleie nummer fem, og deretter "natti", "Kjære Gud jeg har det godt..." og nuss og klem. One down, one to go! Jeg nærmet meg mållinja.
Etter den tredje maskinen med klær kunne jeg sette på Karlson på taket til prinsen, for så å bruke 10 minutter på bloggen. Deretter var det en ny runde kveldsmat, kveldsstell og da bleie nummer seks. Litt drikke, tannpuss (Pokker! Jeg glemte tenna til prinsessa), "natti", "Kjære Gud jeg har det godt..." og nuss og klem.
Puhhh! Jeg er så glad i småtrollene mine, men det er godt når de er i seng og jeg endelig har kvelden for meg selv. Det er bare det at jeg er så innmari sliten. Det er jo nå jeg burde tatt frem malesakene mine, hørt på musikk, lest en bok eller tatt et fotbad, men nei. Jeg er så sliten. Tre maskiner med klær, hyl, skrål, rock'n roll og seks bleier. Det var ikke slik det skulle bli, men jeg vil heller ikke vært det foruten! Det er bare det at jeg så gjerne skulle vært på spa i Riga jeg også.
11. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 Kommentarer:
Selv om jeg ikke har barn selv, så vet jeg at det er et evig mas (i tillegg til kos da;). Når jeg var ferdig med å lese, hadde jeg skuldrene like under ørene, hehe. Jeg gleder meg og gruer meg til det blir min tur. Du er forresten (om jeg ikke har sagt det før) veldig flink til å skrive ;)
Iris: Takk for komplimentet :-) Målet mitt med å skrive om ikke bare det koselige, men også det slitsomme er ikke for å skremme dere, men heller for å få lettet på¨mitt eget "trykk" og kanskje forberede andre på hva som venter. Så jeg håper ikke du gruer deg for mye ;-)
Jeg hadde nemlig ikke peiling da jeg ble mor, ingen hadde fortalt at det kunne være tøft og slitsomt innimellom. Hadde jeg og mannen min visst det, hadde vi kanskje taklet utfordringene litt bedre enn vi gjorde i starten ;-)
Huff, tak gud for at jeg ikke har barn. Å være mamma må være en utrolig krevende jobb. Respekt til deg som holder ut!
Vero: Plutselig sitter du der du også :-D Og selv om det kan være slitsomt slik som i dette innlegget, så er det dager som er helt herlige også - krevende, men morsomt ;-)
Legg inn en kommentar
All tilbakemelding er god tilbakemelding, så lenge det ikke blir ufint!